Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wergelandstiden. 1820—1845 - Tiden og mennene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
8 WERGELANDSTIDEN
neskesinn kan finne fred og hvile i naturen og da særlig i en natur som
Hardangers:
Gives Sted paa Jorden, hvor i Naturens Majestæt,
gammel Kummer, ved at stemmes i hans Almagts Høihed klædt,
i Naturens blide Toner og ved Følelsen af Freden,
kan bedøves og forglemmes, — der er over Egnen gleden
hvor sig Had med Had forsoner, — som et paradisisk Skjær,
hvor usalig Lyst til Synder som en Glories Straaleære,
dæmpes, Lidenskaben tæmmes, hvormed Høi og Tinder pranger:
Løven lig i Barnets Snor, — da forvist det Sted maa være
kun ved Syn af Egnens Ynder, i det deilige Hardanger.
Tanken om en Guds Nærvær
En utvikling begynt fra Holbergs dager — og Wergeland har i sine
oplysningsskrifter og i enkelte av sine prosafarser tilknytning også til Hol-
berg — og fortsettende gjennem oplysningstiden til 1814 avsluttes og full-
byrdes i Wergelands liv og diktning. Det er som alt det det 18. århundre
her hjemme higet og lengtet efter og arbeidet for uten å finne poetiske
uttrykk for, det frigjør og opfyller Wergeland.
En tidsperiode avsluttes altså med ham. Og allikevel er han midt i
samtiden og er fremtiden. Det var ikke så meget den nærmeste fremtid
han så, ikke det nasjonalromantiske gjennembrudd. Det var alltid idéenes
frigjørelse, menneskeåndens befrielse som ildnet ham. Det var heller ikke
med det nærmeste i samtiden, den danske romantikk, han hadde samfølelse.
Han favnet langt videre. Den åndsbevegelse han var i kontakt med, hadde
den store rytme og spente over de store tidsrum. Det var verdensbevegelse
i ham. Det var den som grep bakover til Shakespeare som diktningens
fornyer, og som hadde frihet, likhet og brorskap på sitt revolusjonsprogram,
og som igjen suste over Europa efter julirevolusjonen. Det var den roman-
tikk som hadde ropt tilbake tii naturen og som nok kunde sverme for livet
på en ensom ø, en avsides fjelldal («Den indiske Kolera», «Barnemordersken»,
«Den engelske Lods»), men som minst av alt vilde stillstand og selvbetrakt-
ning. I pakt med naturen i kamp mot en falsk kultur, det var parolen, det
var fremskrittets vei. Den danske litteraturforsker Frederik Schyberg har
påvist slektskap med den amerikanske dikter Walt Whitman (1819—92),
i naturhengivelse, i «den kosmiske Fornemmelse, selve det brusende og alt-
favnende i Wergelands Temperament» og i formen, den rytmiske, rimfri
prosalyrikk ... Det var den første nasjonalbegeistrede romantiske bevegelse
han søkte tilbake til, den som hadde beveget Herder, gjennemskinnet Schiller
og den unge Goethe, og samtidig til den vidtsøkende, eventyrhigende roman-
tikk som hos Byron hadde skapt hans svermeri for østen, for fjerne land, for
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
