Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wergelandstiden. 1820—1845 - Tiden og mennene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
10 WERGELANDSTIDEN
født i Syd-Amerika, men var holstener av avstamning. Moren som var
dansk, var dypt religiøs, og sønnen fikk gjennem arv og påvirkning et
forunderlig usikkert sinn som svingte mellem svermerisk religiøsitet og et
videnskapelig begrunnet livssyn, mellem autoritetsdyrkning og revolusjo-
nære idéer. Han blev opdraget til frihetsbegeistring, til motstand mot all
standsforskjell, men trangen til religiøst svermeri, et begjær efter å finne
hvile i å underkaste sig læren, brøt igjennem til de forskjelligste tider av
hans liv. — Da han var tre år gammel, blev faren regimentskirurg i
Trondheim, men reiste alt i slutten av 1779 til Danmark. Her fikk Henrik
Steffens sin første utdannelse. Med sine mange interesser og sitt lette hode,
sin entusiasme og sin hurtig svingende fantasi, kastet han sig over mange
slags studier, men særlig over naturvidenskapene, geologi og botanikk: Han
blev snart på det rene med hvad som skulde være hans personlige inn-
sats, å forene en naturvidenskapelig tankegang med poesien. Revolusjonen
grep ham sterkt, og han utvidet sine studier til også å omfatte historie,
den gamle nordiske og den moderne.
I Kjøbenhavn kommer han i forbindelse med Rahbeks krets på Bakke-
huset, hans litterære interesser styrkes og han leser Lessing og Lavater.
Goethes «Faus» har han lest så ofte at han kan den utenat. Han utvikler
sig i disse år til den typiske unge romantiker av den type Tyskland hadde
så mange av i slutten av det 18. århundre. Han er eksaltert og begeistret,
poetisk beveget og optatt av naturvidenskapelige studier, revolusjonær og
antikirkelig og allikevel grepet av religiøse stemningsanfall. Han er selv
uklar, men vekkende for andre.
I 1794 fikk han et stipendium av «Naturhistorie-Selskabet», han skulde
undersøke bergartene og innsamle mollusker på Norges vestkyst. Reisen
bragte ikke stort utbytte, og kort efter er han i Tyskland og dras helt inn
i den romantiske bevegelse der nede. Av samtidens menn gripes han
sterkest av Schelling, hvis «Ideen zu einer Philosophie der Natur» (1797)
blir den bestemmende bok for ham. Det er læren om natur og ånd som
ett, der griper ham — «verdenssjelen» er det ord som løser alle vanske-
ligheter. I 1801 utgir han sitt hovedverk «Beytråge zur inneren Natur-
geschichte der Erde», — tilegnet Goethe. Det er hans forherligelse av
naturfilosofien.
I 1802 kommer Steffens til Danmark og øver gjennem sine foreles-
ninger på Ehlers kollegium den vekkende og fruktbare innflytelse på det
unge Danmark. Det er ikke så meget tankenes originalitet eller deres
dybde som griper, som det at han kommer med det nye og forkynner det
med en ekte og ildnende begeistring. Som vekker av ungdommen kom
han i konflikt med autoritetene og forlot igjen Danmark for å bli professor
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
