Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wergelandstiden. 1820—1845 - Tiden og mennene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIDEN OG MENNENE 11
i Halle. Fra 1806 av deltok han
med lidenskap i politikken og i
1813 er han med i reisningen
mot Napoleon. Men det blev
hans direkte inngripen i politik-
ken og de skuffelser som det
medførte, som vakte hos ham
andre, mere reaksjonære tanker
og stemninger. Han var av dem
som slet sig selv trett, hans ung-
doms ild brente ut, han trengte
noe å støtte sig til, hvile ut i,
hengi sig til. De religiøse spørs-
mål begynte igjen å opta ham,
først ut fra et naturfilosofisk
standpunkt, Kristus er ennu for
ham det ypperlige menneske.
Men ortodoksien fikk mere og
mere tak i ham, morens autori-
tetstro, innprentet i barneårene,
fylte igjen hans sinn, og han
endte med å erklære sig for
ortodoks lutheraner. Dette hans
siste standpunkt var kanskje vel
Henrik Steffens’ første hjem. Huset er nr. 19 i Nedre
så meget i overensstemmelse med Strandgaten i Stavanger. På platen over døren står:
Her fødtes Henrik Steffens 2den Mai 1773.
det dypeste i hans sinn, det av-
balanserte i alle fall usikkerheten i ham, men det skaffet ham også av
med hans popularitet.
Steffens var vel kjent og lest i Norge. Født i Norge bekjente han
alltid sin kjærlighet til landet, større kjærlighet enn kjennskap, og i Norge
fulgte man ham med den største interesse. Han besøkte landet i 1824 og
blev hyldet som en av åndens stormenn. Wergeland var den gang gym-
nasiast og har fått det sterkeste inntrykk av Steffens betydning. En del
av hans romaner, «Die Familien Walseth und Leith» (1827), «Die vier
Norweger» (1828) og «Malcolm» (1831) er bygget over inntrykk fra Norge,
og efter sin Norgesreise i 1824 utgav han «Der Norwegische Storthing um
Jahre 1824». Han så i Norge en slags idealstat.
Wergeland hadde bare et overfladisk kjennskap til Steffens, både til
hans personlighet og hans forfatterskap. Hadde han hatt et dypere kjenn-
skap til ham, vilde Steffens slett ikke ha fått den betydning for ham som
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
