Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wergelandstiden. 1820—1845 - Tiden og mennene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
36 WERGELANDSTIDEN
var i sin tenkning ganske frigjort for autoritetstrang og kunde radikalt
feie til side alt som søkte å stanse den frie tenkning. Og i sin økonomiske
politikk kunde han gå overmåte radikalt til verks. Men rent politisk
tenkte han konservativt, bevarende, han var imot enhver forandring som
påberopte sig prinsipielle grunner og vilde bare gå med på dem som
fremtvang sig av reelle og praktiske. I sin
politiske tenkning og i sin sans for ånds-
frihet er han en nær slektning av Holberg.
Den tredje i kretsen, historikeren Peter
Andreas Munch (1810—1863) var av et
langt uroligere og heftigere beveget sinn.
Han var fyrigere, mere uberegnelig, rikere
på lune, full av inspirasjon, av plutselige
glimt, langt mere en virkelig genial ånd
enn fellene. Men i Wergelandstiden, i
striden der spiller han den minste rolle
av de tre. I virkeligheten interesserte
estetikk og diktning ham mindre, poli-
tikk slett ikke. Han hadde ingen selv-
A. M. Schweigaard. Efter maleri stendig opfatning av striden, men fulgte
av Ad. Tidemand.
Schweigaard og Welhaven, påvirkelig og
lett begeistret som han ennu var, og stred drabelig ved deres side når det
blev krevd av ham. Han var medredaktør for «Vidar» og holdt ut så
lenge bladet levde; men hans artikler var fagartikler, og bare en sjelden
gang, som i innlegget i «Morgenbladet» i striden om «Norges Dæmring»,
deltok han direkte i kampen. Ellers var han optatt — og alltid uhyre
optatt — av andre ting, han studerte jus og tok sin eksamen, men for-
beredte sig i virkeligheten gjennem omfattende lesning på sitt historiske
forfatterskap og den første artikkel han som bare 21-årig student får trykt
i det danske «Maanedsskrift for Literatur», en anmeldelse av en skolebok,
røber ham som nyrydderen i norsk historisk videnskap.
Kretsens faste estetiker og kritiker var Peter Jonas Collett (1813—
1851), den senere professor i lovkyndighet. Han var Welhavens svorne
drabant, rede til når det krevdes å forsvare det litterære og etiske program
som var partiets og til å angripe Wergeland og de øvrige motstandere.
Han virker litt spe, litt tynn og skyggeaktig, men fin og fornem i sin
kritiske virksomhet. Av Wergeland hadde han like så liten forståelse som
de andre og hans kritiske hovedarbeide her, en artikkelrekke i «Den
Constitutionelle», hvis estetisk-kritiske medarbeider han var, «Om Henrik
Wergeland og Campbellerne» (1838), inneholder en ganske uforstående og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
