Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wergelandstiden. 1820—1845 - Tiden og mennene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIDEN OG MENNENE 35
Professor Georg Sverdrup, f. i Poul Møller. Dansk dikter, f. Professor Niels Henrik Abel, f.
Namdalen 25. april 1770, d. i 1794, d. 1838. Professor ved det på Finnøen 5. aug. 1802, d. på
Oslo 8. desember 1850. norske universitet 1826—1830. Frolands Verk 6. april 1829.
var av de første herhjemme som hevdet Goethes storhet, som den der brøt
nye baner og hvis diktning eide større realitet og virkelighetsfølelse. Men
den dikter han elsket fremfor noen annen var Heine. En avgjørende og
lykkelig innflytelse fikk Schweigaard på Welhavens tenkning. Med Wel-
havens beundring for J. L. Heiberg, var det en fare for at han kunde ha
forvillet sig inn i det Hegelske system. Det reddet Schweigaard ham fra.
Schweigaard var fra sine tidligste studenterår påvirket av den engelske
erfaringsfilosofi, den stemte helt og holdent med hans ånds art, og han
fastholdt sin opfatning gjennem hele sitt liv, og ryddet for alle tider Hegel
ut av norsk juridisk videnskap, og påvirket avgjørende Welhaven i samme
retning. Under en utenlandsreise i 1834, under sitt ophold i Paris, hvortil
han var kommet fra Tyskland, skrev Schweigaard, visstnok tilskyndet av
Heine, en selvstendig og sønderknusende kritikk av den tyske filosofi,
«De la Philosophie allemande», trykt i det franske tidsskrift «La France
Littéraire», i 1835. Og om denne sin opfatning av den tyske filosofi skriver
han en rekke brever til Welhaven.
Schweigaards opfatning av hvilken betydning det hadde for et men-
neske å gjøre utenlandsreiser — at det motarbeider en viss ubestemt higen
— gir et av de sterkeste drag av hans personlighet, — viljen til fortetning
og avklaring og begrensning. Man skulde holde sig til iakttagelse og erfa-
ring, til den virkelighet man kunde ta og føle på.
Politikken og den juridiske videnskap blev Schweigaards område. Han
var politisk konservativ — februarrevolusjonen rystet ham som den irriterte
Welhaven —, men han var ingen konservativ ånd i vanlig betydning. Han
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
