Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wergelandstiden. 1820—1845 - Tiden og mennene - Henrik Arnold Wergeland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
46 WERGELANDSTIDEN
P. Flor, G. F. Krogh og Sylv. Sivertsen, redigerte og skrev Wergeland i
avisen inntil den gikk inn i 1837.
Den strid som førtes i 1830—40-årene fikk den mest avgjørende be-
tydning for vårt folks åndelige utvikling. Man kan si at den på grunn av
den måte den blev ført, var en uhyggelig strid,
personlig og ufin i sin tone, ikke skyende noe
middel. Men det blir dog det mindre i for-
hold til de friske og nye krefter den frigjør.
Den blev av avgjørende betydning for tidens
diktere og stemplet de unge i tiden for hele
deres liv. Av striden og over striden gror den
nye diktning; midt i denne strid som ofte har
preg av en åndelig gatekamp, gror, med sine
ypperste blomster høit over tidsstemningen,
det nye Norges poesi.
Henrik Arnold Wergeland er født i Kristi-
ansand den 17 juni 1808. Hans foreldre er
prost Nikolai Wergeland og Alethe Dorothea,
f. Thaulow. Wergelandsslekten var fra Verke-
sin eee MR land i Eivindvik i Sogn. Nikolai Wergeland
(1780—1848) blev født på gården Mjøs i Hos-
anger, hans far var klokker Halvor Lassesen. Hans ungdom var slitsom og
tung, rik på den ydmykelse å være den fattige enkes sønn som blev hjulpet
frem til studiene, først i Bergen, så i Kjøbenhavn. Det var år som satte
dype merker i hans sinn. Åv natur var han tung og steil. Han hadde
sterke kunstneriske interesser, elsket musikk, spilte litt, malte litt, diktet
litt. Hans videnskapelige hovedinteresse var historie, hans lesning var om-
fattende og hans kjennskap til vesteuropéisk kultur sjelden.
I 1806 blev han adjunkt ved latinskolen i Kristiansand og året efter
gift med by- og rådskriver Thaulows vakre datter Alethe. Disse årene i
Kristiansand, 1806—1817, var Nikolai Wergelands lykkeligste og lyseste år.
Hans kone var ham så motsatt som mulig, et følelses- og stemningsmen-
neske, ikke særlig klok, men lys og lett i sinn, selv om hun kunde fare
op i heftighet. Hun hadde kunstneriske anlegg og interesser med særlig
sans for billedkunst og eide en medfødt sikker, men ureflektert smak.
Når samlivet mellem den tunge og melankolske mann av bondeætt og den
lette, vakre og fyrrige, men ikke svært forstandige kvinne av embedsætt
kunde gå så godt som det tross alt gjorde, skyldtes det ikke lite at begge
og særlig hun var varmt erotiske naturer, hennes forelskelse i den used-
vanlige mann holdt sig gjennem årene, og han vedblev alltid å beundre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
