Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wergelandstiden. 1820—1845 - Henrik Arnold Wergeland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
62 WERGELANDSTIDEN
kan måle sig i glans og styrke med den frihet Norge eier. Om den bør
skalden synge («Ode til Norges Frihed»):
Ei om de Nordblus, der flette om Polens Skjalden, hvis Harpe paa Herthadals Bøge
Oldingeisse Ildkrands, men Dybet, der Alherren hang, han synge om Kronen, hvis
straaler af Perler, Araberen synger og Gjenskin i Fortiden luede svagt fra
Maharas Guldstøv. Norriges Fjelde.
Fra disse år stammer også hans to store frihetsdikte, «Cæsaris» og
«Spaniolen». Det første er skrevet i 1831 og utgitt i 1833, det annet i 1833,
begge altså noen år senere enn «Digte, Første Ring», hvad også den mere
modne form forteller, og så noeonlunde samtidig med at «Skabelsen, M.
og M.» skrives og utgis (1830). «Cæsaris» er hans første lyriske dikt. Det
skulde egentlig ha hett Czaris, men «for ikke at gi Aarsag til Hentydninger»
undlot han å bruke ordet Czar. Det er et dikt til Polens frihetskamp og
slutningssangen blev da den blev offentliggjort første gang i «Norsk Maa-
nedsskrift», tilegnet den polske general Romarinos klinge.
Diktet åpnes med et spørsmål om «Slavers Cæsar» skal styre jorden
og fortsetter med en vill skildring av denne Cæsars grusomhet. Diktet har
hans ungdomsdiktnings smakløsheter, men det åpenbarer samtidig at av-
klaringsprosessen er begynt. Det munner ut i den praktfulle hymne hvori
Wergelands tro og tillit bryter gjennem syner av redsler:
Retfærdige Kredsløb, du er Guds styrende Haand.
Din Torden, vor Fader, er kun din formummede Aand.
De røghyll”de Flammer er Visdommens Smil bag sit Slør.
De Baalenes Gnister er Øine, som flyve mod Skyen, og see,
at lysere Tider og skjønnere Riger og Byer, end før,
bag Asken og Røgdyngen lee.
I døende Brødre: Halelujah! mens vi døe!
I «Spaniolen» inntar den spanske konge Ferdinand VII tsarens rolle.
Idéen til diktet forteller Wergeland at han fikk under en fottur over
Sognefjell sommeren 1832 og det er tilegnet «en gammel, graa Republi-
kaner, det ulykkelige Erins Søn, R. Major» og det innledes med et dikt
til Irland.
«Spaniolen» er julirevolusjonens dikt, det er Wergelands hyldest til
Europas fordrevne liberale. Spaniolen har kastet kongen sin forakt i an-
siktet og må landflyktig, forfulgt av kongens, beskyttet av dronningens
genius, streife om inntil han omkommer under et sneras fra Fanaraaken.
Spaniolen forkynner frihetsprogrammet og romantikken fra 1830-årene.
Norden er frihetens hjem, der «straaler Friheds Himmel klar.» Frihetens
ørn reddet frihetsflagget da Napoleon blev fordrevet og bragte det til Norge:
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
