Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wergelandstiden. 1820—1845 - Henrik Arnold Wergeland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HENRIK ARNOLD WERGELAND 63
Da, af et Kobbel Kongetigre jaget,
i Qceanet Frankrigs Løve sprang
ei for at redde ham, men Frihedsflagget,
en Ørn nedfoer, og bort med det sig svang.
Det mektigste uttrykk for vennskapet, gir han i diktet «Henrik Werge-
land til den døde Peter Krefting, hans Ven». Det er forunderlig synsk,
og renere kan ikke et tyveårig geni åpenbare sig enn i de første vers:
Stjernerne blinke: det er min Vens See, den forbi en Stjerne nu drog,
Aand, som nu drager forbi, liig ifra Altret den blaa
hen for at give Vellugt forbi de
Aandmassen Tilvækst. hellige Fakler.
Og inspirasjonen holder sig, tross enkelte uklare vers. Det egentlige
liv begynner nu for den døde, og slik hilser stjernene den nyankomne:
Just da din Død jeg hørte, der faldt liig, naar fra Søe en hvidbarmet Flok
Stjerneskud: Stjernerne løb Svaner mod Foraarets Pust
frem for den Nylig- j svæver med Skrig og
komne at hilse, vidtspredte Vinger.
Samtidig som han diktet disse personlige sanger til vennskap og kjær-
lighet og sine frihets-oder, var han sterkt optatt av et helt romantisk stoff,
i tidens stil. Det er «Fritjofs Saga» som har inspirert ham, — han var
i sine unge år sterkt optatt av Tegnér. Sitt stoff hadde han funnet i Sig-
mund Brestesons saga, og det var hans hensikt å behandle det lyrisk-episk.
Ikke få bruddstykker er bevart, og det er utvilsomt at det kunde ha blitt
et godt dikt av det. Men riktig nær har stoffet ikke ligget Wergelands
hjerte. Til cyklusen hører et så merkelig dikt som det første utkast til
«Et gammelnorskt Herresæde», som i sin tunge dysterhet har mere av
oldnordisk stemning enn hele «Fritjofs Saga».
«Digte. Første Ring» er vidd Stella og gir det første uttrykk for
hans livsopfatning, hans åndelære. Alt hvad disse dikte handler om, poli-
tikk, verdensfølelse, vennskap, kjærlighet — Stella er deres midtpunkt,
av følelsen for henne er alt annet bestemt. Grunnstemningen er skapt av
den motsetning at han vet at han ikke kan vinne henne i dette liv, men
at han er like forvisset om at de er bestemt for hverandre og hører hver-
andre til. En gang, i himmelen skal hun bli hans brud, da skal de gjen-
forenes, for engang før livet på jorden har de også vært ett. Og den elskov
som skal forene dem i himmelen, er ingen blek åndeforening, ikke bare
sjel med sjel, men han skal eie og elske henne fullt og helt. I diktet «Na-
poleon», allerede skrevet 1827, gjør han famlende rede for den høiroman-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
