Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wergelandstiden. 1820—1845 - Henrik Arnold Wergeland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HENRIK ARNOLD WERGELAND 69
gangen i det er klar og lettfattelig, det er ikke vanskelig å se hvad han
har ment og villet.
Nei, diktets største svakhet er at hverken tanken eller si bbkke:
i det fengsler noe synderlig. Denne åndelære som er typisk romantisk og
i slekt med så megen romantisk livsfilosofi i tiden, tilfredsstillet Werge-
land personlig og forsonet ham med tilværelsen og blev ham en mektig
inspirasjonskilde. Man må ikke glemme at for ham var denne lære som
på slik besynderlig måte var opstått av personlige oplevelser og gammel
støvet rasjonalistisk teologi, hans overbevisning, hans åpenbaring og tro.
Tankegangens gjennemførelse i de enkelte eksempler og den historiske
utvikling, er ofte svak. Wergeland ser i historiens gang, i religionenes,
i statenes, i kongedømmets, i kirkenes opståen bare en rekke bedrag, alt
er presteløgner og fyrsteløgner, alltid er det arme folk villedet og bedradd
av skurker og humbugmakere — en meget lettvint og nøisom historisk
opfatning for et verk som skulde være republikanernes bibel.
Under den utålmodige utformning av diktet fulgte Wergeland bibelen,
men ikke slavisk. Han sluttet sig til det 18. århundres bibelfortolkning,
slik han kjente den fra Chr. Bastholms verker. Blandt alle dem som har
påvirket ham under diktets utarbeidelse, Stagnelius, Byron («Heaven and
Earth») Treschow, Steffens («Walseth und Leith»), har knapt noen satt
slike sterke spor som den gamle rasjonalistiske teolog. Chr. Bastholm
(1740—1819) var av interesse og anlegg naturforsker og var ikke helt fri-
villig blitt teolog. «Jeg haver altid» sier han, «anset Naturen som Religi-
onens første Tone, og billigen burde, naar det var muligt, Naturens Bog
læses førend Religionsbogen.» All mystikk skulde bortforklares og
sjelens udødelighet skulde bevises av fornuften. Hans menneskevisdom
var like flat som hans religiøse syn: «Egen og andres Erfaring over-
beviser os at der i Mennesket er en Blanding af godt og ondt. En-
hver har sine gode og onde sider.» Det er underlig å tenke sig at denne
platte og flate ånd har betydd meget for en av verdens videst flyvende
lyriske ånder.
Det var fremstillingen av jødefolkets historie og i anvendelsen av
evangeliene at Bastholms innflytelse gjorde sig gjeldende. Parallelt med
den, men stundom på tverke for den, kom hvad han hadde tilegnet sig av
Treschows system. Et år før «Skabelsen, M. og M.» kom ut, hadde Werge-
land forsvart Treschows bok «Christendommens Aand» — det var særlig
Treschows benektelse av helvedsstraffene og tilstedeværelsen av en per-
sonlig djevel som hadde optatt Wergeland. Det er sikkert også Treschow
som har vekket Wergelands begeistring for Platon. Treschows lære om
fornuften som den altomfattende enhet har derimot mere forvirret Werge-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
