Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wergelandstiden. 1820—1845 - Henrik Arnold Wergeland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HENRIK ARNOLD WERGELAND 73
tanke har vært den å vise at Jesus var fullt menneske. Han lar derfor
Rachel elske Jesus, og Jesus bevisst forsage henne for sitt kalls skyld og
overlate henne til sig selv, hvorfor hun i fortvilelse faller og synder. Hun
er ekteskapsbrytersken som Jesus frir fra å bli stenet. Ved Jesu grav
brister hennes hjerte og hennes og Jesu ånd møtes og forenes i kjærlighet
i åndeverdenen over graven. Hele denne historie virker forstyrrende, uekte
og upoetisk. Men enn mere ødeleggende for denne del er Jesu ulykksalige
veltalenhet, en trettende, ensformig, uinteressant og lite åndfull prekelyst.
Messias — den ypperste av ånder — og Jesus — den ypperste av mennesker
— skifter replikker av uhyrlig lengde, som det er svært å kjempe sig igjen-
nem. De er nedskrevet i hastverk og blitt til uten sann inspirasjon. Na-
turligvis finnes her enkelte avsnitt som eier skjønnhet og verdi, således
er der i monologen i ørkenen strofer av praktfull styrke og dyp inderlighet.
Jesu budskap til menneskene er det Wergelandske romantiske program,
farvet av de frihetstanker som skapte juli-revolusjonen:
Saa er da Sandheds, Friheds, Kjærligheds
uløselige Trefold-eenhed (thi
i hveren Aandens Ytring maa de ligge,
som Gud i Verdens Svøb, hvis den er god)
mit Væsen. — —
I denne treenighet er kjærligheten sterkest:
O Kjærlighed, Allivets Liv, Almægtige,
saa selv de ufornuftige, der Sandhed
og Frihed mangle, ei er dig foruden!
Alt uden Kjærlighed er Synd,
som Liget ei kan kaldes Menneske.
Om Jesu grav og døde legeme samles menneskene, alle de stridende
og lidende. Og det store dikt slutter med at Jesu ånd stiger ned fra him-
melen, stenen og seglet brister fra graven og Jesus sees på gravklippen —
det er opstandelsen. — Og usigelig naivt er Jesu bud til menneskene
en opsummering og gjennemgåelse av Wergelands hele dikt med det slutt-
resultat at Jesus lærte dem frihet, sannhet og kjærlighet. Og menneske-
hetens offer til sannheten er å brenne alteret, til friheten å brenne tronene
og forsoning er ofret til kjærlighet. Tusenårsriket er inne.
Jesu legeme synker i graven, og han opstiger til Messias og de him-
melske. Og diktet slutter i menneskehetens fryde-sang og alle ånders
slutningskor: Himlens Aander alle
den Evige paakalde,
velsigne Støvets Brødre; thi Himmel nu og Jord
er vorden til Guds Ære kun eet, eet Jubelchor!
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
