Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wergelandstiden. 1820—1845 - Henrik Arnold Wergeland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
80 WERGELANDSTIDEN
artet, også poesi, — her stod således for første gang mange av hans
ypperste barnesanger, «Smaaguttenes Nationalsang», «Vesle-Hans’es Even-
tyr i Skogen», «Renlighed eller Linerlen», «Moderens Korstegn over
Barnet», og her stod <«Stenbrytervisen», den berømte <«Sag-Vise» og
«Solopgang> (av «Jøden»).
Bladets tendens er først og fremst opdragende. Han vil få arbeiderne
til å føle sig tilfredse, stolte i, ja likefrem stolte av sin fattigdom; de
skal fri sig ut av sin misnøie, lære sig til å gjøre sin plikt, så vil andre
øve sin plikt mot dem. Her er ingen sosial agitasjon, intet som er ham
bevisst å innvarsle en klassekamp. Det er meget hjertelag i «For Arbeids-
klassen», men man føler at Wergeland står usikrere her enn da han skrev
for menigmann. Han er ikke riktig klar hverken over midler eller mål,
og nøier sig da også med all slags opdragende tale. De mest berømte
artikler er slike som «Var jeg en Arbeidsmand» med den begynnelse:
«Ja, var jeg en Arbeidsmand, skulde jeg nok vide at gjøre mit Liv beha-
geligt» og de novelleformede «Skildringer fra Hytterne». —
— For øvrig er de av Wergelands skrifter som er rettet til folket,
mange og mangeartede. Det er eventyr og politiske fabler, artikler om
fengselsvesenet (1840), spott over folks manglende kjærlighet til hjemlig
enkelhet i klædedrakt og levevis («Spræt i Vasfat» 1832), det er den
berømte prisen av friheten som arbeidernes største lykke («Hans Jakob-
sens Ost», 1844), og det er «Fattigmands Postil» i «For Arbeidsklassen»
(1845) og mange andre skrifter.
Men han søkte ikke bare menigmann og arbeidsklassen, han skrev
også en rekke arbeider beregnet på det almindelige publikum for også
der å få utbredt sine idéer. Det er særlig hans avhandlinger «Hvi skrider
Menneskeheden saa langsomt frem?» (1831), «Tale til Menneskeligheden
i Menneskeheden» og «Om norsk Sprogreformation» (1835). Av disse er
artikkelen om sprogreformasjonen og den betydeligste og merkeligste av
dem, «Hvi skrider Menneskeheden saa langsomt frem», behandlet før. «Tale
til Menneskeligheden i Menneskeheden, af Vesle-Brunen» er et varmt og
lidenskapelig oprop om å behandle dyrene mere menneskelig.
Til hans oplysnings- og agitasjonsskrifter må også regnes hans noveller,
«Sortkridttegninger», offentliggjort først i «Folkebladet» (1833), senere
optatt i «Christiansandsposten» (1841) og «Figurer», offentliggjort i «Stats-
borgeren» (1837). De har sitt utspring i hans medlidenhet med de under-
trykte og hans vrede over embedsmenn, prokuratorer og lensmenn. De er
skrevet i et klart, forunderlig nok helt nøkternt sprog, her er ingen lyrisk
utsmykning av stilen, de er hvasse og tydelige i tendensen, levende og
sikre i typetegningen. Tross sin uvilje mot embedsmennene kunde han
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
