Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wergelandstiden. 1820—1845 - Henrik Arnold Wergeland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
84 WERGELANDSTIDEN
arbeide, «Historiens Resultat», en rekke betraktninger, hvori han sam-
mentrengt gav sin historiske filosofi, som nøie stemmer overens med den
personlige han bekjente sig til i sin programartikkel «Humanitet» i «Stats-
borgeren» og i avhandlingen «Hvi skrider Menneskeheden saa langsomt
frem?». Civilisasjonens «Øiemed er at gjøre Menneskene til hvad de skal
være d. e. humanisere dem». Og her som alltid er universalmidlet oplys-
ning. Betegnende er hans sammenstilling av de to makter som skaper
kultur: Fornuft og hjertelag. «Kulturen synes at være Kunst, at tilhøre
Hovedet, Fornuften, alene, men det er kun som Floden, der, naar den er
bleven stor og indstængt inden Kvaderkajer, faar en Kanals udvortes.
Ligesaa vist som dens Kilde springer i Hyrdens afsides Dale, ligger Kul-
turens i det menneskelige Hjerte.»
Når kampen var på det heteste og Wergeland hadde bekjempet mot-
standerne med avisartikler, satiriske og lyriske vers, grep han til det kraf-
tigste middel, farsen. Han har skrevet en vrimmel, 17 stykker, hvorav de
fleste ikke har overlevd striden, og er nu henfalt til glemsel. Disse farser
var ofte dårlige, men med innskudd av ild og flammer. Men innskuddene
er ikke alltid sterke nok til å redde farsen som helhet, særlig er prosa-
farsene, de politiske angrep i almindelig lystspillstil preget av hans svik-
tende sans for den dramatiske utvikling, for en levende scenesituasjon,
hans monotone dialog og hans svakhet i figurtegningen. Hans helter er
ikke morsomme og hans heltinner er for-
nuftprekende, kjedsommelige dydsirede
vesener. Men så har han da også skrevet
farser hvor fantasiinnskuddet er det ve-
sentlige, henrivende, skjelmske, vittige,
flyktige, flagrende og grasiøse og fantas-
tiske farser.
Farser, slik betegnelsen i almindelig-
het brukes, er de slett ikke, — ikke mere
enn hans ungdomsfarser var det. De er
meget forskjelligartede, svingende fra det
borgerlige lystspill til den satiriske fan-
tasi. Det være så langt fra at alle er
spøkefulle, — flere har sin styrke i en
uhyggestemning og ender meget tragisk.
Emnene er som oftest den sviktende nasjo-
nalfølelse og ydmykheten for alt dansk
og svensk, eller de inneholder hån og spott
Paviljong i haven i Akersveien, som Werge- . . Å ;
land i sommertiden benyttet til arbeidsrum. over motstanderne i sin almindelighet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
