Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wergelandstiden. 1820—1845 - Henrik Arnold Wergeland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HENRIK ARNOLD WERGELAND 85
Som nygift bodde Wergeland i Akersveien, det nuværende Damstredet nr. 1, hvor han i 1839—1841
bebodde første etasje.
Welhaven går igjen i en rekke av dem, så godt som under navns nevnelse,
og skildret med en avsky og et hat som gjør angrepet pinlig.
«Om Smag og Behag man ikke disputere, et Somdetbehagereder af
Siful Sifadda» (1832) spotter over det meklenburgske teaterpublikum som
henrykkes av et oldenburgsk skuespillerselskap som optrer i Mecklenburg
og ikke vil høre på og intet forstå av Harlekins poesi — som sant å si er
nokså trettende. Idéen i farsen er ganske morsom, men utførelsen er uten
vidd og styrke.
Nei, da ramte han danomanene ganske anderledes vittig i sin neste
farse, den grove, men fornøielige «Papegøien, et Fastelavnsris» (1833).
Det er det berømte og beryktede angrep på bokhandler Dahl, på Welhaven
og OQehlenschlåger. Fint er det ikke, tvert imot det er meget tarvelig.
Oehlenschlåger skildres som en blott og bar forfengelig narr, et vrøvl av
en fyr, den gjennem elskverdige og hjelpsomme bokhandler Dahl, som et
slett og ondskapsfullt vesen, og Welhaven levner farsen selvsagt hverken
talent eller ære. Men det er et overgivent humør i denne farse, det er grov
og saftig skjemt. Johan — en kjøbenhavnsk dreng — blir på grunn av
sin ondskap omskapt til papegøie og sendt til Norge som bokhandler, —
der opdager ingen at han er papegøie fordi han er dansk. Imellem satiren
slynger sig henrivende poesi, — her som alltid er alver og blomster og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
