Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wergelandstiden. 1820—1845 - Henrik Arnold Wergeland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
94 WERGELANDSTIDEN
— «Hytten eller Kristian Ildens Afreise fra Norge», nasjonal-historisk
drama (1837, utkom januar 1838), er det jevnest utformede av hans dra-
maer, det har en sikker fremadskridende handling, få lyriske utbrudd
stanser det og personene er ganske tydelig tegnet. Men interessant er det
ikke. Skuespillet er uten historisk koloritt, og hvad der er meget verre,
uten historisk stemning. Selve tankegangen, at det er i hyttene at kongen
finner folkets kjærlighet, er ikke blitt så sterkt uttrykt, at den løfter styk-
ket. Der faller en replikk som i sin kraftige tendens kunde ha vært den
bærende: «thi det behøves ikke meer for at omstyrte Verden end at alle
Hytter skulde vrænge Indsiden ud.» Men dramaet fører ikke replikken
videre, forfølger ikke tendensen, men lar det hele løpe ut i sanden.
Hans neste dramatiske arbeide blev et italiensk drama av adskillig
interesse. «Venetianerne eller Venskab og Kjærlighed», drama i fem akter,
blev opført på Christiania Theater 1841, og utkom i 1843. Opførelsen som
fant sted med et usedvanlig praktfullt utstyr, brakte teatret tap, men gjorde
stor lykke hos publikum, mens kritikken som vanlig delte sig i to leire.
Et forsøk på å få skuespillet opført i Kjøbenhavn mislyktes.
«Venetianerne» er det av Wergelands arbeider som er mest stemplet
av Shakespeares innflytelse. Hele stykkets anlegg, dets forviklinger, dets
heftige lidenskap og plutselige elskov, er farvet av de Shakespeareske
italienske dramaer.
Det er virkningsfullt opbygget og har dramatisk bevegede scener, men
skjemmes av det pinlige i emnet. Det hadde han funnet i «Acerra Philo-
logica», en samling historier hvoriblandt den «Historie des Gisippi und
Titi» hvorpå Wergeland bygget sitt drama. Det er en forherligelse av venn-
skapet. Giulio og Cinthio, to forviste venetianere, elsker den samme kvinne,
Cornelia av slekten Carrara i Padua, og da Cinthio har vunnet henne og
ser Giulios sorg, overlater han vennen Cornelias lok og ring for at han en
natt skal få ta avskjed med henne, som tror det er Cinthio. Det hele blir
opdaget, Cornelia bryter med Cinthio og gifter sig med Giulio. Cinthio
må flakke om som tigger, men vender til slutt tilbake til Venezia og møter
der den kvinne som alltid har elsket ham, dogens datter og Giulios søster,
Cenzia, og alt ender i fryd og glede. Denne forherligelse av et vennskap,
som bringer en mann til å krenke på det forsmedeligste den kvinne han
elsker, gjør intet vakkert inntrykk. Men ellers fengsler stykket uten at
det i særlig grad er preget av Wergelands geni.
«Søkadetterne iland» kom ut i 1847, men er visstnok skrevet allerede
i 1839. Det er en elskverdig og munter vaudeville — av den art Wergeland
hånte med så sterke ord. Rolf Olsen har bearbeidet stykket og i den form
og med musikk av Kjerulf blev det opført på Christiania Theater 1855.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
