Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
104 WERGELANDSTIDEN
politikk, i hans verdenssyn og livsopfat-
ning. Han er alltid, tross motgang, tross
sykdom, tross vissheten om at nu er døden
ham nær, begeistret over livet. Det synes
ham alltid så uendelig rikt, så vidunder-
lig mangfoldig, nettop fordi han mens han
lever jordlivet sterkt og fullt, alltid har
sin himmel over sig, hvor han også hører
hjemme. Han elsket menneskene med et
hjertelag som aldri blev forbrukt. Men
han hadde ikke nok med bare menneskene.
Han steg hurtig og lett fra dem til sin
himmel for å ferdes mellem engler og
serafer. Menneskene var ham en del av
jordens skapninger som blomstene og dy-
rene, ved å beskue dem henrykkedes han
til å synge om altet, om himmelen og de
salige.
Denne himmelpoesi trengte sitt eget
Henrik Wergelands søster Augusta Antoi- sprog, et særlig himmelsprog for ikke å
nette Vedøe, 15 år gammel, f. 1805, d. 1895. bli umulig. I norsk diktning har ingen
annen dikter eiet den tone, like fjernt fra den kunstneriske naivitet som
fra den gjennemarbeidede tankepoesi. Wergelands lyrikk har den store
strømmende billedstil og allikevel enkelthet. Hans poesi er i sin stil og
i sin ånd tross det stundom overlessede i billeder i sin grunntone enkel.
Enkle, men store grunnfølelser søker — og alltid i stigende grad — enkle
strømmende versemål, og ser man nøiere efter, er også hvert billede i all
sin prakt dog enkelt følt, umiddelbart og direkte uttrykt. Det er ingen
dunkel dypsindighet i billedene, aldri noen vrien og kunstig symbolikk.
Og det er heller ingen sammensatt eller forvirret menneskelighet i hans
poesi. Hans livsproblem er i grunnen bare et eneste ett, det som det for-
undret ham å iaktta i sitt eget sinn, dualismen, motsetningen mellem det
jordiske og det himmelske, — og det er i virkeligheten et enkelt og alment
problem, og det har fremstillet sig i hans diktning i enkle farvestrålende
billeder. Svakheten i hans stil er således hverken at den er dunkel eller
vanskelig, men at den ikke alltid er ren og gjennemført. Den led under
minnelser av det 18. århundres «høie» stil, denne «ha-stil», som så lett fører
til plattheter. Wergeland blev aldri helt fri denne svakhet og hans smak
blev aldri fullkommen sikker.
Wergelands poesi omspenner alle emner, det er politiske dikte, natur-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
