Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wergelandstiden. 1820—1845 - Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
JOHAN SEBASTIAN CAMMERMEYER WELHAVEN 139
Han viste tidlig enkelte glimrende ytre egenskaper, en sterk muntlig evne;
men i hans indre grodde det langsomt. Skjønn var han, og de to må ha
virket sterkt på hverandre allerede ved det første møte. Så vikler livets
hendelser og deres egne følelser de to unge inn i et meget vanskelig og
sjeleoprivende forhold. Allerede året efter det første møte begynner Wel-
haven striden mot Wergeland. Det måtte være noe på engang lokkende og
frastøtende for ham i at hun, den skjønne
og så rikt og eiendommelig utrustede unge
pike, tilhørende motstanderen gjennem det
næreste slektskap, allikevel så beundrende
nærmet sig ham. Camilla sympatiserte med
det Welhavenske parti ikke fordi hun for-
elsket sig i Welhaven, men i kraft av hele
sin natur og sin åndsretning, sin smak og
følelsesmåte. Men samtidig var hun i liden-
skapelighet, i heftighet, i usedvanlighet Wer-
gelands søster. Så skjønn og åndfull og
fengslende hun var — likesom broren var
hun ikke av dem som man så lett forelsket
sig i. Det var noe som her virket avkjø-
Camilla Wergeland, 17 år gammel.
lende. Betagende kunde hun være, men ikke
bedårende. Og Welhaven var heftig betatt av henne, men elsket henne aldri.
Mon noensinne en ung mann, et par og tyve år gammel, når han da
ikke hadde fiskeblod i sine årer, vilde kunne stå uberørt mot en skjønn
ung kvinnes lidenskapelige og beundrende kjærlighet, — så kom oveni-
kjøpet her den begeistrede og tilbedende kvinne fra motstandernes leir.
Naturligvis har ikke Welhaven klart å rede ut hvad som var forelskelse
og hvad som var vennskap, og hvad der var forfengelighet fra hans side,
betatt og stolt har han vært, han har følt en rus som også rev ham med
sig, men forelskelsens rus var det ikke. Det var ikke Welhavens kulde,
men hans mottagelighet som var faren, når han ikke samtidig var erotisk
betatt. Han har følt meget tidlig at han vakte hennes kjærlighet og har
ikke vært klar over sig selv. Meget menneskelig var det. Det kan vel be-
breides ham at han ikke kunde slippe henne, da han var blitt klar over
at han ikke elsket henne og ikke vilde gifte sig med henne. Men det er
for det første en misforståelse å tro at i et slikt forhold er det den unge
mann som er den sterke og den unge kvinne bare den svake, og her har
hun ikke kunnet slippe ham. Og op gjennem årene var deres forhold
blitt så innfiltret, så unaturlig en blanding av vennskap og erotikk, han
vilde ikke binde, men vilde gjerne ha hennes smigrende vennskap, hun
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
