Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wergelandstiden. 1820—1845 - Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
138 WERGELANDSTIDEN
På denne måte blir det uutsigelige, som bodde i dikterens sjel, gjennem
poesiens mysterigse og hemmelige makt, der gjennemtrenger ordet som
duften blomstene, røbet for den sjeldne leser som tilegner sig diktet i
dets sanne ånd. I hans sinn blir den frigjorte tanke åpenbaret. Han blir
delaktig i diktets dypeste hemmelighet, i dets første inspirasjon, han mottar
den tankefunke som skapte diktet...
En erotisk skuffelse Welhaven led i sine ganske unge år, har han selv
satt i forbindelse med det selskapsliv han angrep, og den heftige og skarpe
klang i disse angrep på dette livs tomhet henger sikkert sammen med denne
oplevelse. Om den har vi to vidnesbyrd, det ene Welhavens dikt «Den
første Kjærlighed», det annet finnes i Georg Colds brev til Miller i Camilla
Colletts roman «Amtmandens Døtre». Fru Collett har åpenbart kjent den
virkelighet som lå under diktet, og hun har følt sig beveget over den og
har søkt å forklare noe av Colds (Welhavens) vesen av denne skuffelse.
Det var hans første bitre oplevelse, og det er i diktet en heftig åpenbaring
av ung lidelse som virker ikke mindre sterkt fordi diktet skrider akademisk
uangripelig frem i en glatt form. Og denne lidenskap i diktet er gått over i
fru Colletts roman hvor hun gjennem Colds brev forteller den samme
episode. Hennes ord skjelver av medfølelse.
— Fru Colletts forsvar for Cold, eller rettere, hennes lidenskapelige
forsvarsberetning om hvordan den kloke, ironisk overlegne Welhaven som
ganske ung falt som et lett bytte for en tom kokette, er skrevet av den
kvinne som elsket ham hele sitt liv, med en uslukkelig lidenskap som
bestemte hver tanke, hver følelse, hver handling i lange og mange år. Og
intet av det Welhaven har gjort i sitt liv, er blitt så sterkt og enstemmig
fordømt som hans halve forhold til Camilla Wergeland. Man har kalt ham
grusom, hjerteløs, kold, uredelig og uridderlig og forfengelig. Fordi de
begge to, Welhaven og Camilla Collett, er gått over i litteraturhistorien,
har man ophørt å se menneskelig og naturlig på forholdet og glemt at de
begge var ganske unge og blev innfanget i et farlig spill, og at det var
som mennesker de kjempet sin kamp, og ikke som litteraturfigurer, og at
det er ganske likegyldig for bedømmelsen av forholdet at de senere blev
berømte nok til å få sin kjærlighetshistorie belyst i litterære avhandlinger.
Da de møttes første gang i 1830, var hun 17 år og han 22. De var altså
begge meget unge. Intet kan være mere feilaktig enn i den unge Welhaven
å se en fullt moden mann som handlet verdenserfarent og selvbevisst, en
dreven selskapsløve med koldt hjerte. Hans menneskekunnskap og erfaren-
het i livet var liten, hvor skulde han også fått den fra. Han var så visst
ikke den som gjennemskuet et kvinnesinn og kunde spille med det som
han vilde, om han hadde hatt natur til det, hvad han slett ikke hadde.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
