Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wergelandstiden. 1820—1845 - Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
154 WERGELANDSTIDEN
minnes og bevarer og selv
vurderer det gjennemlevde.
Hans religiøse liv som blev
sterkere og alltid mere ut-
dypet med årene, søkte å
leve uavhengig av dogme-
ne. Religionen måtte hol-
des utenfor striden, først
og fremst utenfor døgnets
politiske strid, men enhver
kirkestrid var ham også
dypt imot. For ham var
religion ikke å tro det el-
ler det, men inderlig reli-
giøs stemning. Det var det
mystiske, anelsesfulle liv i
sjelens dyp, lengsel og
dvelen i ett, lengsel efter
det uendelige og betrakt-
ning av sjelens liv i denne
lengsel. Denne sin reli-
J. $. Welhaven. Efter maleri av J. Roed. giøse livsanskuelse hadde
han fått styrket ved lesning av Schleiermacher, — den filosof som be-
tydde mest for ham.
For Welhaven var da ikke livet de ytre hendelser, men det indre liv,
det skulde menneskene vie all sin opmerksomhet. Men verdien av dette
indre liv avhang igjen av den skatt av minner sjelen samlet sig og dens
evne til å utnytte denne skatt. Det kan synes som om det er en livsopfat-
ning for en mann som har tapt livet og bare beholdt minnet. Men det
vilde blitt Welhavens livsopfatning, selv om ikke sorgen over Ida Kjerulf
hadde fylt hans liv, ja selv om en stor lykke hadde blitt ham til del.
Lykken vilde også ha fylt ham med minner, sjelen vilde ha forvaltet livets
lykke som en erindringsskatt. Selvbetraktning var hans vesen, og å leve
i den erindrende beskuelse var hans natur i lykke som i sorg. Og på den
evne blev han dikter.
Også han har som så mangen en dikter før og efter ham gitt uttrykk
for den følelse som Ibsen formet ut i et slagord: Evig cies kun det tapte.
Hos Welhaven er det skrevet ned i romantikerens sprog:
Hver en Fryd maa trylles om Mindet kun et Held bereder,
til et Savn, som Sjælen freder; der er Livets Eiendom.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
