Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wergelandstiden. 1820—1845 - Claus Pavels Riis - Theodor Kjerulf
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
THEODOR KJERULF 165
Claus Pavels Riis (1826—1886) hus-
kes og fortjener å huskes bare for en
enkelt liten vaudevilles skyld, «Til
Sæters», som dels fordi vår vaudeville-
litteratur er så fattig, dels fordi den
er frisk og morsom, lever og spilles
den dag i dag. Dens forfatter var i
virkeligheten bare en dilettant, og alt
hvad han ellers har skrevet er med
rette glemt.
Han var bergenser og en glad og
munter student og deltok med iver i
det nordiske studentertog (1845). Han
var en lystig og populær studenter-
forfatter — under navnet Crispinus —
og i Studentersamfundet hørte hans
litterære virksomhet best hjemme. Han
beundret nok og efterlignet Welhaven,
men satte allikevel Wergeland høiere
som dikter. Han hadde i det hele sund Claus Pavels Riis, f. i Bergen 19. febr. 1826,
sans og friskt studenterhumør. AT
I denne glade Hostrupske studenterstemning skrev han «Til Sæters»
(1849). Intet var som å være student og aller herligst var det å være
student på fottur. Det er et fritt sommerferiehumør i den lille bagatell og
en smukk glede over fjellet og naturen.
Hvad han ellers har skrevet, et par vaudeviller og et lystspill, er som
sagt bare til å glemme. Derimot innla han sig fortjeneste ved å utgi sin
morfar, biskop Pavels «Autobiografi» og «Dagbøker», som tross deres pro-
saiske og spissborgerlige tone er av stor kulturhistorisk verdi.
Ganske anderledes personlig og originalt preget er den diktning som
skyldes den utmerkede mineralog og videnskapsmann Theodor K jerulf
(1825—1888). Han var den yngste av brødrene og hadde et vanskelig sinn,
allerede som ung var han sky og sær, tungsindig og uomgjengelig. Han
var overmåte nærtagende og bar tungt den motbør han hadde som dikter.
Hvad samtiden hadde å innvende mot hans diktning, var at den var knud-
ret og tung i formen og dunkel av innhold. Broren Halfdan som satte
musikk til en del av diktene, klager over at «Formen i dine Poesier ofte
støder mit musikalske Øre altfor haardt — og ofte forstår jeg dig ikke
ret.... men din Poeteren i Prosa holder jeg meget af», — en kritikk som
broren tok ham ille op.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
