Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det nasjonal-romantiske gjennembrudd. 1845—1855 - Ivar Andreas Aasen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
188 DET NASJONAL-ROMANTISKE GJENNEMBRUDD
Han har selv fortalt om sine reiser i sine fengslende og inntagende reise-
minner («Reise Erindringer og Reise-Indberetninger 1842—1847» utgitt av
Videnskapsselskapet ved Halvdan Koht, 1917). Han holdt sig ikke bare
til Vestlandet, men tok Sørlandet og Østlandet med. Til Trondheim kom
han så i november 1845 og kunde kort efter fremlegge «Om en Ordbog over
det norske Almuesprog samt en dertil hørende Grammatik», som året efter
kom i selskapets skrifter. I 1846 reiste han til Nordmøre og Uttrønde-
lag og Nordland — den siste av hans lengere forskningsferder.
Efter å ha forelagt sitt manuskript for Munch og Unger og foretatt
enkelte endringer efter deres råd, utgav han i mars 1848 «Det norske Folke-
sprogs Grammatik». Boken var skrevet så folkelig og lettfattelig som mulig,
Aasen hadde ikke opgitt sitt syn på sin livsopgave, det publikum han
skulde søke, var «oplyste og videlystne Almuesmænd». Hans grammatikk
skulde ikke være bare, ja ikke engang først, et videnskapelig arbeide, men
et nasjonalt. Ffter å være ferdig med grammatikken,
tok han fatt på ordboken, og i 1850 kom «Ordbog
over det norske Folkesprog».
Allerede i 1836, i en liten avhandling «Om vort
Skriftsprog» som først blev trykt lang tid efter, hadde
Ivar Asen arbeidet med tanken om «et selvstændigt
og nationalt Sprog.» Og under forskningsarbeidet
vokser denne tanke hos ham, festner sig mere og
mere som den største og viktigste han er bærer av —
gjennem alle dialektene å finne frem til et normal-
sprog. Han gjorde flere småprøver, men først fra
1850 er det at han begynner nærmere å utforme
tanken og selv å forsøke å skrive «landsmaalet» —
en betegnelse han bruker første gang i dagboken for
1. juni 1851. I 1852 uttalte han tanken i en anmel-
delse av «Folkevennen» og i 1853 kom «Prøver af
Landsmaalet i Norge». Han fjernet sig her sterkere
fra det levende talesprog enn han oprinnelig hadde
tenkt å gjøre. Det lå i tiden at skulde der først skri-
ves et nasjonalt folkesprog, så skulde der søkes til
Å Å så gamle former som mulig; det var også Munchs og
FR å Å Landstads mening.
RR Sn ER Betydningen av Ivar Aasens arbeide var nu al-
ANETT == mindelig anerkjent. Den stillfarende sunnmøring
blev den første som fikk en større og varig nasjonal-
Ivar Aasen. Tegning av Gustav Å . »
Lærum 1883. understøttelse uten plikt til et bestemt arbeide, —
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
