Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det nasjonal-romantiske gjennembrudd. 1845—1855 - Ivar Andreas Aasen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
IVAR AASEN 189
Ivar Aasen. Efter en tegning av M. Skeibrok. Ivar Aasen. Efter tegning av A. Bloch fra 1886.
fra 1851 fikk han 300 spd. om året. I 1851 kom «Søndmørsk Grammatik»
og i 1864 kom en ny utgave av den store grammatikk, — betegnende nok
het den denne gang «Norsk Grammatik», — det er nu landsmålets gram-
matikk, og den nye utgave av ordboken (1871—73) het derfor også «Norsk
Ordbog». Samtidig fikk han fra sig en del mindre arbeider, «En liden
Læsebog i Gammel Norsk» (1854), «Norske Ordsprog» (1856), «Norsk
Navnebog» (1878) og utgav en del sagn og eventyr samt en oversettelse
av Fritjofs saga som prøve på landsmålet. Men hvor det gjelder spørs-
målet om å vise landsmålets anvendelighet, er det hans egen diktning som
uten sammenligning veier først. Det er det vakre, uskyldige, naturlige og
poetiske lille syngestykke «Ervingen» (1855) og fremfor alt hans lyrikk.
Den eier en fylde og klang i sproget, en melodi og en farve som er like
poetisk som hjemlig. Den skal senere bli nærmere omtalt.
Ivar Aasen som vilde forene det å være bonde med det å være forsker,
kom til å bo nære 50 år i Oslo — men uten å la sig «omdanne». Han
levde ensomt og uhyggelig. I de år han var hos prost Thoresen på Herøy,
hadde han en tid vært forlovet med en bondejente der. Prosten var ikke
meget for forlovelsen og Aasen hevet den. Han vilde ikke binde sig, —
han vilde ikke la sig hindre av det å ha familie å sørge for. Men hele
hans liv naget denne historie ham, han har vel angret og ikke angret, og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
