Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
naidde:. ål
196 DET NASJONAL-ROMANTISKE GJENNEMBRUDD
arbeidet gått ut på fornorskning ved å ombytte danske ord med norske,
og ennu lenge var det i litteraturen og sprogvidenskapen mange som ikke
kom lenger; ja den dag idag er det de som tror de er vel berget når de
skriver med en norsk ordbok ved siden. Eventyrene hadde levd sitt liv
med folket og på dets tunge, og hadde gjennem århundrer fått formet sin
bestemte, klare og tydelige nasjonale stil. Ved den tro og lydhøre ned-
tegning som sannferdig og levende gjengav folkets egen fortellermåte, blev
norsk stil festnet slik, at alle kunde se og forstå. Motsetningen i sprogeit
mellem dansk og norsk stil åpenbarte sig med avgjørende tydelighet, og
den diktergenerasjon som var ung da eventyrsamlingene kom — og sagaene
blev oversatt — grep begjærlig den norske stil og slapp den aldri siden.
Bjørnsons bondefortellinger er det første helt avgjørende vidnesbyrd; de
er skrevet i en stil som saga og eventyr hadde lært ham var folkets egen
fortellermåte. —
— Meget tidlig er eventyr blitt nedskrevet eller rettere bearbeidet. Det
fant sted i Egypt, hos grekerne, i middelalderen; i eddakvadene og i
sagaene finnes eventyr. De som først samlet og utgav eventyr som eventyr
— den første samling er italieneren Straparolas «Tredici piacevoli notti»
(1550) — bearbeidet dem og fortalte dem om efter tidens smak. Først
med brødrene Jacob og Wilhelm Grimm begynte den virkelig nøiaktige og
sannferdige nedtegning av eventyrene, hvor det gjaldt å få dem skrevet
ned slik de levde blandt folket og blev fortalt av det. Deres eventyrsam-
ling «Kinder- und Hausmårchen» kom i årene 1812—1814.
Denne bok blev bestemmende for de norske eventyrfortellere, Jørgen
Moe og Asbjørnsen. Jørgen Moe lærte Grimms eventyr å kjenne høsten
1836 og omtrent samtidig leste Asbjørnsen dem. Moe hadde før vært inne
på den tanke å skrive ned eventyr fra hjembygden i en friere, mere
dikterisk form, men blev nu helt klar over at det det gjaldt, var troskap
mot den folkelige overlevering. Høsten 1837 kom han og Asbjørnsen over-
ens om å optegne og sammen utgi eventyr og om prinsippene for arbeidet.
Ved juletid 1837 kunde de fremlegge de første prøver i «Nor. En
Billedbog for den norske Ungdom», hvori var optatt fem folkeeventyr og et
sagn; de gikk i Asbjørnsens navn. Og i desember 1841 utkom første hefte
av «Norske Folkeeventyr, samlede ved Asbjørnsen og Jørgen Moe.» Utgaven
stanset i 1844 med annet binds første hefte. Istedenfor å avslutte denne, be-
stemte de sig til å utgi en ny, gjennemarbeidet utgave som kom høsten 1851.
Samlingens antall av eventyr var sterkt øket, og dessuten inneholdt den
en videnskapelig innledning av Jørgen Moe og et vidløftig variantapparat.
Eventyrsamlingene blev mottatt både med begeistring og kritikk. Be-
geistringen gjaldt selve eventyrene, kritikken det sprog hvori de blev gjen-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
