Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det nasjonal-romantiske gjennembrudd. 1845—1855 - Eventyrene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
198 DET NASJONAL-ROMANTISKE GJENNEMBRUDD
«Folke- og huldreeventyr ifraa Valdres og Hallingdal» (1917), små samlinger
av Moltke Moe og den siste store av Knut Loupedalen «Eventyr og Segnir
fraa Telemarki» (1923).
Samtidig finner sted nedtegnelsen av de norske folkesagn. Sagnet
skiller sig fra eventyret ved å knytte sig til kjente steder, henvise til
navngitte mennesker eller virkelige begivenheter for derved å søke å vinne
tiltro. De gir uttrykk for folkets opfatning og tenkemåte og for dets tro.
Også sagnets alder er ubestemmelig og bunner i primitiv naturopfatning;
også det har vandret. Dets form har ikke slik festnet sig som eventyrenes,
det skifter mere efter tid og sted og forteller. Den første som nedtegnet
norske sagn var presten Andreas Faye (1802—69), hvis «Norske Folkesagn»
kom i 1833. å verdi ligger i at sagnene overhodet blev nedtegnet,
PA dale
La Ska, på Hå ;
ta ZT Men”
37 ee år 00 6 krim
Fe a begge AT 2
, å Å or
Ba har åt ps
KG, ae stø LEDD Lo botarmit) å
men Faye savnet ganske
Oo
evnen til å xgjenfortelle.
Her fant Asbjørnsen en
opgave hvortil han hadde
alle betingelser. I 1845—
1848 utkom «Norske Hul-
dreeventyr og Folkesagn»,
som er preget av Asbjørn-
sens evne til å treffe
den fortellendes særlige
tone.
Folkesagn er nedteg-
net av en stor rekke for-
og
or fattere og finnes bl. a. i
bygdebeskri-
en mengde
ve. Die 4 dele, Q Goa».
Me Kan 4 pr
ga
Dy c
Telk, Gre arvet) FE
Bi Gar Stctear Å
Sta tå hi æ
VDS IPA Ag og
Mile Møt)
Q6*
å
Fra Moltke Moe til Thorvald Lammers på hans fødselsdag 1899.
velser. Blandt de mange
kjente samlinger skal nev-
nes Ludvig Daaes «Norske
Bygdesagn», Hallvard
Berghs «Segnir fraa Val-
dris» og de som finnes
i Ivar Kleivens bygdebe-
skrivelser fra Gudbrands-
dalen og J. Skars fra Se-
tesdalen.
I forbindelse med dis-
se norske folkeeventyr
og sagn bør også nevnes
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
