Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det nasjonal-romantiske gjennembrudd. 1845—1855 - Magnus Brostrup Landstad
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
216 DET NASJONAL-ROMANTISKE GJENNEMBRUDD
«Wachet auf! ruft uns die
Stimme» («Zions Vægter hæ-
ver Røsten»). Da han hadde
mottatt Kirkedepartementets
anmodning, gikk han straks
igang med salmebokarbeidet,
og i 1861 hadde han sitt ut-
kast ferdig. Som en prøve
hadde han i 1855 og 56 ut-
sendt «Martin Luthers aande-
lige Sange, oversatte og med
Anmerkninger ledsagede» og
«Jule-Salmer, saaledes som de
agtes foreslaaede til kirkeligt
Brug».
Utkastet førte straks til
strid. Daværende res. kap.
J. N. Skaar roste det sterkt i
en artikkelrekke i «Morgen-
bladet» for 1861, men rettet
alvorlig kritikk mot dets dia-
lektfarvede sprog. Landstad
som alltid var en hvass pole-
Magnus Brostrup Landstad. Efter fotografi.
miker, svarte først i en ar-
tikkelrekke, så i boken «Om Salmebogen, en Redegjørelse» (1862), hvori
han forsvarte sproget i utkastet som en sak «som ligger mig varmt paa
Hjertet, og omfattes med Overbevisningens Styrke». Og han sa de ram-
mende ord: «Gjennem Salmebogen, Bibeloversettelsen, og det hele litte-
rære Apparat, som ledsagede Reformationen, er det Tydsk-Danske kommet
ind, og samme Vei maa det vises ud.»
I årene 1863—65 tok han allikevel fatt på en revisjon av utkastet,
særlig av dets sprog, hvad nok trengtes, da Landstad aldri hadde en
riktig sikker smak og ikke et uklanderlig sprogøre. Det reviderte utkast
blev overgitt til bedømmelse av en kommisjon bestående av biskop
Grimelund, professor Monrad, professor Rasmus T. Nissen, Jørgen Moe
og J. N. Skaar.
Av disse forstod professor Monrad naturligvis ikke et ord av det hele.
Han var ikke alene mot ethvert forsøk på å fornorske sproget i salmeboken,
men fant folkevisetonen usømmelig i en kirkesalmebok. Den som av kom-
misjonen best forstod utkastets betydning var Skaar. Men flertallet skjønte
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
