Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De store diktere - Søren Aabye Kierkegaard
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
14 DE STORE DIKTERE
og paa havnen» hvor det heter om Rendalens selv-plageri: «Nu igjen
kunde han med en Kierkegaard’s kunst finne ut, at havde han ikke været,
saa havde hans søster levet lykkelig.»
Uansett hvor meget han virkelig har lest av Kierkegaards verker, er
Ibsen den som har mottatt det sterkeste inntrykk av hans personlighet og
forkynnelse. Han har en følelse av det avgjørende hos Kierkegaard, av
kravets ubønnhørlighet, av paradoksets nødvendighet, han er grepet av
lidenskapen både i hans ironi og hans patos. («Kjærlighedens Komedie»,
«Brand»). Det er ikke nødvendig å tro at han har lest så meget av Kierke-
gaard, det er noe overmåte beslektet i de to forfattere, de forenedes begge
i den anklage mot tiden at den var ussel, og i at det som skulde frelse
den, var det absolutte krav. For Kierkegaard var det å være lunken det
usleste, for Ibsen det ikke å være hel, det er to uttrykk for det samme.
Begge pintes de av usikkerhet innad, av grublen over sig selv, av tvil om
de nu også var sannhetsvidner. Begge slo mur om sitt eget indre sjeleliv
som det ene avgjørende, men eide samtidig den dype psykologiske evne.
For det religiøse liv som i 1850—60-årene brøt inn over Norge med
en ny pietisme, kom Kierkegaards navn til å spille en stor rolle, det blev
brukt og misbrukt både av pietistene og de ortodokse. Pietistenes første
mann Gisle Johnson hadde mottatt sterke inntrykk av ham og la særlig
vekt på Kierkegaards betoning av lidelsen som nødvendig bestanddel av
kristendommen. Men efter «Øieblik-striden» tok Johnson avstand fra
Kierkegaard for å bevare kirkens enhet. Det var også åpenbart at den
statskirkefiendtlige bevegelse som en kort tid gikk over landet, hadde sin
rot i «Øieblik-striden», selv om de fleste av bevegelsens menn, som f. eks.
presten Lammers, ikke direkte var synderlig påvirket av Kierkegaard. På
den annen side omtalte grundtvigianerne i sin kamp mot pietismen Søren
Kierkegaard som var han en norsk pietist. .
Større forståelse og langt mere inngående kjennskap til Kierkegaards
hele forfatterskap hadde menn som professor Fredrik Petersen og dr. theol.
Georg Fasting. Denne siste som var en av de få kraftige og konsekvente
forkynnere av human kristendom, forstod fullt ut at det avgjørende hos
Kierkegaard var hans lære om paradokset, men tok ut fra sin humanisme
nettop her avstand. Men man merker hvor dypt han har trengt inn i
Kierkegaards sjeleliv, ikke alene av hvad han har skrevet om ham («Syn
og Segn», 1913), men like meget i hans artikkel «Om Modsætningen mellem
Grundtvigianismen i Danmark og den religiøse Vækkelse i Norge» (1872)
og den dypt følte «Til Belysning af Pietismen» (1883). Hans forfatterskap,
ikke minst den del som ligger på grensen mellem det avhandlende og det
skjønnlitterære, er påvirket særlig av Kierkegaards form for ironi.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
