Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De store diktere - Søren Aabye Kierkegaard
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SØREN AABYE KIERKEGAARD 13
Men ytterst få i Norge var det som grep det egentlige i Kierkegaards
tanker og lære. Det er lett å finne meget av Kierkegaard i Ibsens ung-
domsdiktning, det er lett å se at tankegangen i «Øieblikket» om at Kristus
var den eneste kristne, måtte for et normalt og sundt tenkende sinn som
Bjørnsons føre til det resultat at da
var kristendommen <over ævne». Det
er lett å lese lange stykker av «Øie-
blikket» ut av Kiellands angrep på
prestene og å finne både Kierke-
gaards lidelse og ironi igjen i Gar-
borgs religiøse kamper, og tydelige
spor av hans ironiske stil hos Georg
Fasting f. eks. i hans polemiske bok
«Lignelser»; men ingen tilegnet sig
det vesentlige, det avgjørende i hans
tankegang, læren om paradokset.
Enten grep de hans forkynnelse av
den absolutte objektive sannhet, —
den passet jo best for kirkens menn.
Eller de grep læren om at sannheten
alltid er relativ og om den absolutte
subjektivitet — den egnet sig best
for litteraturens menn. De fleste
opdaget simpelthen ikke den hem- Søren Aabye Kierkegaard, (1813—1856).
melighet hos ham som forbandt de
to motsetninger — nødvendigheten av først å nå den ubetingede subjek-
tivitet og erkjennelsen av den relative sannhet og derfra, og bare derfra,
gjøre spranget over til kristendommen. Og selv de som forstod ham, sluttet
sig ikke til ham — fordi hans lære om paradokset var umulig å gripe for
noen annen enn den i hvis sjel paradokset var levende.
Før Øieblikk-feiden var Kierkegaards forfatterskap ikke særlig kjent
i Norge. Kritikeren og forfatteren Henning Junghans Thue (1815—1851)
hadde i 1846 utgitt en «Læsebog i Modersmaalet» med litteraturhistoriske
oplysninger og i den var inntatt bruddstykker av Kierkegaard med en
karakteristikk av hans forfatterskap, vesentlig fremstillende ham som psy-
kologisk forfatter. Det er som slik han før «Øieblikket» har interessert
norske diktere, som forfatter av «Enten — Eller», den utpregede indivi-
dualist, den lidenskapelig reflekterende iakttager, psykologen som trevlet
alt op, inntil alt var personlig lidelse og selvanklage. Man kan finne denne
opfatning av Kierkegaard hos Bjørnson så sent som i «Det flagger i byen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
