Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De store diktere - Olaus Fjørtoft
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIDEN 27
ikke helt sosialist, han vilde ikke underordne sig Marx" teorier, blandt
annet fordi han vilde ha den sosialistiske bevegelse utvidet til også å om-
fatte bøndene. Han var ivrig målmann, men skrev selv sunnmørsk dialekt
og vilde istedenfor landsmålet ha optatt dialektene og kom derved i kon-
flikt med de øvrige målmenn. Sine tanker
nedla han i en rekke foredrag og disku-
sjoner i Studentersamfundet og i Kristi-
ania Arbeidersamfund og i studenterbla-
det «Tiraljøren» (utgitt 1871), i småskrif-
ter «Folkelesna» (1869—71) samt i mål-
bladet «Fram, — Fit Vikeblad for Maal-
menn og Bondevenner», hvis første num-
mer kom ut 1. juli 1871 og hvis redaktør
Fjørtoft var. Dets siste nummer kom i
februar 1874.
Men overalt kom han på kant med
de menn han skulde arbeide sammen
med. Han blev utstøtt av Arbeidersam-
fundet. De møter han sammenkalte — på
Rasmussalen og Tyveholmen — blev ra-
balder- og spetakkelmøter, og Fjørtoft
holdt på å miste motet. Men hans energi
var seig, og et nytt møte han kalte sam-
men på Tyveholmen førte til stiftelsen av us pr ren å pe Se
«Norske Arbeideres Forening» (1873).
Men da det første sosialistblad blev stiftet, «Socialdemokraten», kom Fjør-
toft ikke med. Og da det tredje og siste møte på Tyveholmen opløste sig
i bare spetakler, og da det viste sig at en del av de fremmede agitatorer
for internasjonalen mere hadde tenkt på egen fordel enn på saken og i all
hast måtte rømme av landet, falt spotten og vreden over Fjørtoft. Han
trakk sig ut av striden, han gjemte sig og blev en ensom og glemt, men
urokkelig i sin egen overbevisning og i tro og tillit til sine idéer. Han
døde 21. mai 1878.
Hans eiendommelige begavelse, hans idealisme og særegenheter og
hans kraft til å kunne bære hån og spott og forfølgelse, gjorde ham til en
forunderlig fengslende og fantasivekkende skikkelse. Det han har skrevet,
klart og sterkt, var skrevet for striden i dagen og leses ikke lenger. Men
han selv er gått inn i litteraturen. Han er å finne i Garborgs roman «Bonde-
studentar» og i Kristoffer Kristoffersens «Paa Forpost» og i Gunnar Hei-
bergs «Tante Ulrikke».
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
