Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De store diktere - Aasmund Olafsen Vinje
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
42 DE STORE DIKTERE
uoplyst og uinteressert bygd. I 1858 skrev han til bygdens eneste abonnent
på «Dølen»: «Jeg takker for dit Brev og Rekvisition paa «Dølen», den
eneste i Vinje Gjeld. Det er av sine egne, man skal have det; men Gud
ske Lov, jeg har det store Land og Hovedstaden, som interesserer sig mere
for en sproglig Gjenfødelse end I Stakkarer, som det nærmest skulde ved-
komme. Det er rart at se: Hvideseid og Seljord og Laardal som de mere
oplyste Bygder lønne mine Bestræbelser ved at abonnere, og Folk sende
mig Opmuntring, men I lever bare for Maten og for at snyte og handle...»
Han hadde da også som unggutt bare ett ønske, å komme hjemmefra
og lære. Hans kunnskapstørst og kulturtrang var umettelig, og han bevarte
den frisk gjennem hele livet. Som folkeskolelærer i Mandal satte han
sig selv på skolebenken i de timer han hadde fri. Her møtte han Søren
Jaabæk som også var en særpreget og eiendommelig utrustet mann, som
egget Vinjes vitelyst. Med sitt gløgge fordomsfrie sinn tilegnet han sig
grundig det han leste, selv om ikke alt straks blev avklaret. Men det er
intet, enn ikke det minste spor av seminaristen ved ham. Han er ydmyk
foran hver kunnskapstilegnelse, men lar sig aldri stanse av tradisjonslærdom
og lar heller aldri kunnskapene overmanne sig, selv om det en tid gikk
så fort med kunnskapstilegnelsen at han ikke riktig maktet å tumle med
den. Han var utrustet med en ypperlig forstand og med en førsterangs
vurderingsevne. Den siste brukte han til gagn når det gjaldt tilegnelse
av kunnskap, og på en mangfoldig og uberegnelig måte når det gjaldt
kunst. Det er hans vurderingsevne, hans evne til å skjelne mellem vesent-
lig og uvesentlig, som tidlig gjør ham til en åndelig fri mann. Hans åpne
sans for naturvidenskapene hjelper ham ut over religiøse fordommer.
Under sitt Mandals-ophold skrev han et ytterst spottende angrep i «Mor-
genbladet» på presten H. 0. Knutzens «Christelige Fortællinger», et angrep
som ved sin rasjonalistiske tone fikk folk til å gjette på at det var Nicolai
Wergeland som var artikkelens forfatter.
Hele sitt liv utvidet han sin synskrets. Uavlatelig understreker han
målsakens kulturbetydning, og at den er reist av de oplyste for å påtvinge
bøndene oplysning. Først, hevdet han, når bøndene fikk en litteratur
skrevet i deres eget sprog, kunde de bli dradd inn i den almindelige
kulturutvikling. Han vil ha den vesteuropéiske åndsstrømning ledet inn
over de norske bønder, og det skal målsaken hjelpe til. Han bebreider
Ivar Aasen at han i sin måldiktning altfor sterkt er bundet til foreldede
romantiske mønster. Han vil ha realisme og vidt européisk syn i mål-
diktningen og innførte selv både realisme og en egenartet form for euro-
péisk rummelighet i sin journalistikk og lyrikk. Hans store moderne
mønster er Heine og Goldschmidt, delvis også Goethe — «Ved Rundarne»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
