Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De store diktere - Aasmund Olafsen Vinje
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
AASMUND OLAFSEN VINJE 43
Vinje som gjetergutt. Efter maleri av Chr. Skredsvig.
har som bekjent gjennem versemål og idé sin rot i tilegnelsesdiktet i
«Faust»: «Ihr naht euch wieder, schwankende Gestalten!» Av fjernere
tiders diktere elsker han Holberg og av noenlunde samtidige norske diktere
beundrer han Welhaven mere enn Wergeland.
Han var ikke alene det ypperste hode, den vittigste penn og den
fineste lyriker innen målleiren, han var overhodet en av tidens ypperste
begavelser. Når han ikke fikk den innflytelse på sin samtid, som hans
evner skulde gi grunn til, kom det ikke av at han som målforfatter ikke
fikk lesere nok. Men folk, uansett sprogopfatning, trodde ham ikke riktig.
Hans lesere moret sig over spotteren, de lo ov ironikeren, men de hadde
ikke tillit til ham. De syntes ikke han var positiv nok, og de fant han
skiftet for hurtig standpunkt. De fant ham kort og godt karakterløs.
Det er et visstnok aldri nedskrevet dikt av Vinje som han laget på
sykehuset og sa frem for noen venner kort før han døde. Han kalte det
«Min siste Position». Det skildret hvordan han hele sitt liv igjennem var
drevet fra posisjon til posisjon. Den ene efter den annen hadde han måttet
opgi. Nu var døden den siste.
Hans åndelige liv skiftet slik fra posisjon til posisjon. Det hendte han
opgav et standpunkt av grunner som ikke lar sig forsvare, men like ofte
var det hans sannhetsbegjær som drev ham. Noen sterk karakter var
han ikke. Men hans stadige higen fremover og hans ironiske mistro til
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
