Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De store diktere - Aasmund Olafsen Vinje
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
AASMUND OLAFSEN VINJE 45
Vinje kunde selvsagt ikke dy sig, neste
gang han skrev om politikk, var det
mot de styrende. Regjeringen svarte
med å gi ham avskjed, ut fra det prin-
sipp som ikke bare har vært hevdet
av konservative regjeringer, at departe-
mentsfolk ikke må uttale sig mot re-
gjeringspolitikken. Det sved i Vinje,
de tre kopistår var noen av de beste i
hans liv, det var ham så uvant trygt
å ha noe fast å holde sig til. Men el-
lers er tapet av den stilling han kjøpte
sig ved så lite ridderlig ferd, den minst
tragiske begivenhet i Vinjes liv.
Når Vinje nu skiftet standpunkt i
politikken, kom det av at han var
kommet inn i en vennekrets som fikk
overordentlig betydning for ham. Det
var «Døleringen», hvis viktigste med-
Aasmund Olafsen Vinje, født i Vinje, Telemark
lemmer var Ernst Sars, H. E. Berner, 6." april 1818, død på Gran, Hadeland
30. juli 1870. Fotografi fra ca. 1858.
Carl Berner, Hans Ross og Weren-
skiold. Her fant Vinje den frisinnede og nasjonale krets hvor han naturlig
hørte hjemme. Det var menn som forstod det beste i ham. Her fant han
forenet det nasjonale grunnsyn og det européiske frisinn som han selv
alltid hadde drømt om. Det satte merke også på hans politiske opfatning,
han sluttet sig til venstre og gav uttrykk for sitt nye standpunkt i en for
øvrig overfladisk avhandling «Vaar Politik».
Men den sak som var og blev Vinjes store livssak, var målsaken. Her
sviktet han aldri, den var ett med hele hans gjerning, på en gang be-
tingelsen for den og formålet med den. Om målsaken har han aldri et
ironisk ord. Han er like langt fra nasjonal-romantisk svermeri for bonden
som fra byhat — han har sagt Kristiania varmere takk enn noen annen mål-
mann. For ham var målsaken realisme, en nødvendighet for å få løftet
folkets åndelige nivå. Uten målet har den folkelige forfatter intet naturlig
uttrykksmiddel for sig selv og når ikke frem til det publikum som er betin-
gelsen for hans åndelige virksomhet.
Før Vinje nådde så langt at målsaken var blitt hans store livssak,
hadde han mange års skribentvirksomhet bak sig. Men hvad målsaken
har betydd for ham personlig, kan enhver overbevise sig om ved å sammen-
ligne hans artikler i «Andhrimner» og i «Drammens Tidende» med ar-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>