Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De store diktere - Aasmund Olafsen Vinje
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
46 DE STORE DIKTERE
tiklene i «Dølen», dette berømte og
i alle henseender uregelmessige og
merkelige blad som han skrev selv og
begynte å utgi i 1858. Hans tidligere
artikler kan være lett skrevet og
morsomme, men de er ikke særmer-
ket i noen henseende. Fra den dag
han skriver på målet, får han stil.
Da finner han frem til sin naturlige
uttrykksmåte og derigjennem også til
det rike folkelige stoff og det dypt
personlige og eiendommelige syn på
dette stoff. Fra nu av er det den
merkelige svingkraft i alt det han
skriver, denne balanse mellem poesi
og prosa, denne evne til å begynne
med den grå hverdagslighet og stige
A. 0. Vinje og hans bror Olaf. Fotogr. ca. 1860. til det ironiske, men vide utsyn.
Vinjes stil er naturlig, men sammensatt. Skal den settes i rubrikk, kan
den nok kalles den lyrisk-ironiske stil. Selv hvor den synes mest alvorlig,
leker spotten under. Selv hvor ironien er beskest, glimter poesien. Gjen-
nem den krasseste realisme skinner idyllen. Og idyllen, endog i hans lyrikk,
brytes av realisme.
Han har gitt sitt vesens uttrykksmåte en forklaring i «Elsk og Gifter-
maal». En av personene sier: «Du snuer altid den skjemtefulde Sida fram
av slikt, du,» og det svares: «Det er no min Maate aa graate paa, det. Kvar
hev sine Taarer.»
Denne stil, bygget op i naturlige og rolige perioder, men skiftende i
stemning og belysning, er Vinjes egen og ingen annens. Den er det full-
gode uttrykk for hans ironiske livssyn. Det er en typisk norsk stil og et
karakteristisk norsk livssyn. Han har i «Ferdaminni» en bemerkelsesverdig
betraktning over dette, hvori han regner sig selv med blandt hovedstadens
befolkning. Han skriver: «Skulde eg gjera nokot Skilmark millom os fraa
Hovedstaden og dei andre Byfolk, so maatte det største vera det, at me
lettare sjaa kver Ting liksom med ei Dubbelsyn; me sjaa med eit Augne-
kast liksom Retta og Vranga paa Livsens Vev, soleides at me lettare kunna
liksom graata med det eine Augat og læ med det andre. Det er ogsaa
denne Dubbelsyn som mange av vaare betre Fjøllfolk hava so merkjeligt
av Naturen. Det er likeins denne Dubbelsyn, som gjenger igjennem Hol-
bergs og Wessels beste Skriftir, og som gjerer disse to Menn so norske.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
