Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De store diktere - Henrik Ibsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
58 DE STORE DIKTERE
det dunkle, med det sparsomme stjerneskinn, en lidenskap og patos som
er uforgjengelig. De merkeligste av hans mennesker eier i sitt sinn det
gåtefulle, livets egen uløselige hemmelighet, slik at de blir lyslevende for
ethvert nytt slektsledd som beskjeftiger sig med dem. Ikke problemene,
et men menneskene lever. Og slik ender denne
| idédiktning, denne forkynnelse av idealer, denne
prøve mellem virkelighet og lengsel — med å
være det ene og det avgjørende og vesentlige —
en diktning om mennesker.
| — Henrik Ibsen er født i Skien 20. mars
1828. Faren, Knud Ibsen, hadde vært en meget
velstående mann, som førte et uvørrent gjest-
fritt hus, inntil det hele gikk overende (1836).
| Moren var innesluttet, tilbakeholden og piet-
istisk. Slekten som hadde forbindelse med de
beste og eldste familier deromkring, var en
| slekt i opløsning — både hvad evner og sosiale
Silhuett av Ibsens mor forhold angikk. Ibsen hadde ikke gode minner
er deg fra barneårene — til små kår kom skammen
efter falitten, godtfolks spott og hoverende medlidenhet. Allerede fra
barneårene har hans slektsfølelse gått i opløsning. Han gikk som en ensom
og sky gutt omkring i byen som den gang vrimlet av originaler og sære
personligheter, han holdt sig med vilje unda jevnaldrende, det var intet
stoff i ham til den glade kamerat, han kunde tvert imot bite godt fra sig,
når noen forstyrret ham. Men tør en dømme fra hans diktning og hans
senere forhold til livet, har dette gutteliv alene og utenfor bare vært halvt
frivillig, blandet med bitter lengsel. For det var alltid hans nag at han
aldri kom riktig levende med i leken og livet... 16 år gammel, i 1844,
blev han sendt til Grimstad som lærling på apoteket
der — en drøm om å bli maler blev ikke engang for-
søkt frem til virkeligheten. Til Skien kom han aldri
tilbake. Til hjem og slekt har han ikke følt sig det
minste bundet, kanskje dog noe til søsteren, den be-
gavede, religiøst interesserte Hedvig Stousland, og da
han mange år efter høitidelig og overflødig demonstra-
tivt sa sig løs fra sin slekt med den begrunnelse at han
o
for sitt dikterkalls skyld trengte å være isolert og ikke
hemmet av slektshensyn, er det mulig nok at han inn-
bilte sig en slik grunn. Men virkeligheten var den Henrik Ibsens ses-
ter, Hedvig Stous-
enkle at det plaget ham å stå i forbindelse med men- land, 87 år gammel.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
