Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De store diktere - Henrik Ibsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
60 DE STORE DIKTERE
«Catilina». Men hans op-
tatthet av hvad der skjedde
der ute i Europa, hans
stilling til småbyen og
hans begeistring for revo-
lusjonen, gav dramaet far-
ve og gjorde det naturlig
for ham å ta parti for Ca-
tilina mot borgerskapet og
dets advokat Cicero. Vå-
ren 1849 hadde han sitt
drama ferdig. En av hans
få venner, Ole C. Schule-
rud, skulde til Kristiania
og hadde manuskriptet
med — det skulde trykkes
og innleveres til teatret.
Bokhandlerne svarte mnei,
teatret det samme. Skue-
spillet blev allikevel trykt
på egen eller rettere på
Schuleruds bekostning, og
Ibsens bestemor. Karikatur på tre i Knud Ibsens hjem på Snipe- da Ibsen i 1850 selv kom
torp. Malt av Henrik Ibsen som gutt. til Kristiania M det med
en forvisning om at nu begynte en strålende dikterbane som skulde inn-
bringe gull og ære, og at alle hindringer var ryddet av veien. Kort efter
at han var kommet til byen, var dramaet å få kjøpt hos bokhandlerne —
det kom ut under forfatternavnet Brynjolf Bjarme.
Men få leste det, færre omtalte det og solgt blev det absolutt ikke.
Og særlig merkelig er dramaet heller ikke — hverken i dets første eller
i dets senere omarbeidede form. Det er lite som røber den vordende
mester — det er sjelden man stanser op ved et sterkt personlig utbrudd. Det
er formelt ikke dårlig for å være et debutarbeide, men gjenklangen av
tidens revolusjonære ideer har funnet bare bleke tradisjonelle uttrykk.
Det interessanteste i dramaet er forfatterens partitagen for Catilina eller
rettere for den samtidige oprørsånd i Europa, og hans opstilling av per-
sonene, den siste fordi den stadig skulde gjenta sig i Ibsens diktning. Han
stiller en mann mellem to kvinner, den ene eggende, urovekkende, sanselig
sterk, den annen mild, fredsel, hjemlig. Denne motsetning og dramatiske
opstilling har altså ikke sin oprinnelse i noen personlig oplevelse, men i en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
