Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De store diktere - Henrik Ibsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
66 DE STORE DIKTERE
senere skrev noen ord om den mottagelse stykket fikk. Den eneste som
roste stykket, var Bjørnson, men bare for dets lyrikk, han fant intet i
det som røbet dramatisk begavelse. Så den ros var ikke egnet til å glede
Ibsen mere enn så måtelig.
Mens Ibsen ennu var vesentlig optatt av det lyriske folkeviseskuespill,
skrev han og fikk opført et drama som
langt overgikk de andre i betydning
og som er blitt stående i rekke med
hans øvrige dramaer. I «Fru Inger til
Østraat» (opført 1854, utgitt 1857) er
der bare en sparsom klang av folke-
visen. Efter sin handling og sin stem-
ning er det et historisk skuespill, et
dramatisk billede av norsk middelalder.
Under sin utenlandsreise hadde
Ibsen læst Herman Hettners bok «Das
moderne Drama». Det er en av de få
bøker Ibsen selv har vedkjent sig å ha
lest med utbytte. Ibsen hadde alle sine
dager vært optatt av historie, ikke bare
den norske, og da Hettner legger ho-
vedvekten på det historiske drama med
Henrik Ibsens første bolig i Oslo, på hjørnet krav på historisk nøiaktighet og frem
av Filosofgangen og Vinkelgaten.
for alt inngående psykologisk skildring,
var det rimelig at denne gode og kloke bok tilskyndet Ibsen til å gi sig
i kast med et historisk stoff.
«Fru Inger til Østraat» gjorde liten lykke — og denne gang er det
forståelig, det må ha virket utfordrende nytt og sterkt og heftig i en tid
som fant særlig behag i Andreas Munchs historisk-dramatiske pjatt. Det
er mangt og meget i dramaet som nu virker foreldet, — dets innviklede
intrige, hele den dramatiske utbygging med Scribe som mønster, det lang-
trukne og stundom teatralsk høitidelige. Hettners krav på historisk nøiak-
tighet fulgte han forsåvidt ikke, som dramaets begivenheter og dets per-
soner såre lite har med historien å gjøre; men dets historiske stemning
er ekte nok — det vil si, overensstemmelse med hvordan vi nu føler og
opfatter den tids stemning. Dette ene skuespill i hele vår litteratur maler
hin mørkets og ulykkens tid og det slik at det gjør ondt i ens hjerte den
dag i dag. Det er historisk, et drama om vår middelalders forfall slik at
det knuger en at det er ens eget land og folk det beretter om. Det står
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
