Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De store diktere - Henrik Ibsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HENRIK IBSEN 67
et uvær, en storm innover Østråt den natt dramaet utspilles, det er inn-
hyllet i stemning av et folks, ens eget folks forfall. Det er ikke et lysglimt,
ingen morgendemring i det. Det stammet fra en dikter som ikke hadde
megen lysning i sitt sinn, aller minst når han så på sitt folk.
Det er en tung og ulykkesvanger grunnfølelse i skuespillet, og denne
følelse åpenbaret sig på
en i norsk litteratur hit-
til ganske ukjent måte, i
menneskeskildringen. Den
dystre undergangsstem-
ning kom ikke frem gjen-
nem lyrikk, men gjennem
menneskenes tale, gjen-
nem fremstillingen av de-
res sinn. Man merket her
tross all Scribes påvirk-
ning ennu sterkere enn
i «Gildet paa Solhaug»,
hvor Ibsens særegne dra-
matiske teknikk holder
på å utforme sig, — i den
måte hvorpå begivenhe-
tene før dramaet griper Ibsens bolig som teaterchef i Bergen. — Samme leilighet, i 2.
inn, ja oe de egentlig EG etasje, blev senere Bjørnsons.
gjørende, det er de nødvendige følger av dem vi oplever i dramaet. Og
hovedscenene er hvor disse tidligere begivenheter åpenbares eller griper
avgjørende inn og derigjennem avslører og utfolder personenes karakterer.
I ingen scene åpenbarer fru Inger sitt sinns dypeste hemmeligheter som
i den hvor hun forteller om sin ungdom — det ene år hun bare var
kvinne, det ene lykkens år som hun nu bøter for og som omkaster alle
hennes politiske beregninger.
I dette skuespill åpenbarer Ibsen for første gang sin forunderlige
evne til menneskeskildring gjennem enkle, likefremme replikker med dyp
underbunn. Helt ny, som en åpenbaring i vår diktning trer Eline os imøte.
Så dypt, så forstående, så dristig og enkelt var aldri før i norsk litteratur
en ung kvinnes følelsesliv skildret. Stolt, høireist, av gammel slekt, med
ungdommens strenge dommer, — og så fylt av lengsler, av elskov, så tung
av sødme. Intet åpenbarer den store nye menneskeskildring gjennem
levende, enkle replikker som samtalen mellem Eline og Nils Lykke:
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
