Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De store diktere - Henrik Ibsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HENRIK IBSEN 81
alt bare modeller, staffasje og kulisser.
Brand er anlagt som en tragisk helt,
der skal tape i kampen mot mennes-
kene, men seire i sig selv. Men jo nær-
mere Ibsen kom diktets slutning, jo
strengere han skulde gjennemføre para-
dokset, desto mere følte han tvilen
krible i sig. Diktet forlanger at Brand
seirer i sitt nederlag, men dikteren
svikter ham i siste øieblikk og lar en
røst fortelle oss på latin at Brand har
tatt feil. Det som skulde være leserens
problem, som vi måtte avgjøre hver for
oss selv, om vi gir Brand vår tilslutning
eller ikke, det kommer Ibsen i siste akt
og tar fra oss. Brand er endt i iskir-
ken, med den vanvittige Gerd som sin
eneste tilhenger — en gjenklang av
Kierkegaards ord: «Den rædsomste af
alle Usandheder — en Tilhænger», — han har levd på viljens makt til det
absolutte og roper i døden:
Henrik Ibsen, Rom 1866.
Svar mig, Gud, i dødens slug; —
gælder ej et frelsens fnug
mandeviljens qvantum satis —?
Men en røst svarer ham:
Han er deus caritatis!
Har da Brand vært en villfarende? I så tilfelle blir han en grusom
og umenneskelig norsk prest med uriktige teologiske og religiøse forestill-
inger, en profet som både Gud og dikteren til slutt slår hånden av. Men
Ibsens tanke har vel vært, at Brand som menneske ikke er villfarende,
fordi han når det eneste og høieste et menneske kan nå, det helt å være
det man tror man bør være, aldri slå av på det han tror er rett. Om man
feiler eller ikke i det man helt er, det kommer inn under Guds barm-
hjertighet.
Det lå i Ibsens natur å se i motsetninger. Han hadde i «Brand» stillet
op viljeshelten, offer-martyren, mannen som trosset akkordens ånd. Mot-
setningen måtte være å finne i akkordens helt, den som gikk utenom et-
hvert offer og aldri satte viljen inn, som nok kunde ønske og ville, men
aldri gjorde hvad han vilde. Brand er uavladelig handlende, motsetningen
6—1V.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
