Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De store diktere - Henrik Ibsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HENRIK IBSEN 93
Ibsen var blitt en skuespilldikter
hvis ry tok til å nå utover Europa.
Han begynte å få gode inntekter, og
han var ivrig optatt av den forret-
ningsmessige side av saken. Han
minner om Holberg — de to store
satiriske diktere ordnet begge sine
økonomiske saker med omhu, en kan
se dem begge bøiet over sine regn-
skaper og i de store tall finne en
opreisning efter mange års fattigdom
og motgang.
Ibsen er i årene efter «Kejser
og Galilæer» sterkt optatt av å ny-
orientere sig. I 1874 var han hjemme
i Norge på et kort besøk. Han knyt-
ter forbindelse med nye menn som
Edmund Gosse i England og blir
sterkere enn før knyttet til Georg
Brandes. Han tar også til å endre
Henrik Ibsen 1874.
syn på utviklingen i Tyskland, men
dog ikke anderledes enn at Bjørnsons kamp for en større forståelse
mellem Norden og Tyskland oprører ham, og han skriver de hårde ord
om Bjørnson: ] ;
Der er omslag i vente! Klem på med talerne!
Veirhanen på fløjen har forandret signalerne.
Norge og Danmark blev ham ellers alltid fjernere, småland, selv følte
han sig som borger av et større samfund. Selv hans drøm om skandinavis-
men blekner, et øieblikk kunde gamle røster kalle på ham, som da han
i 1875 fikk innbydelse til studentermøtet i Uppsala; men de er snart over-
vunnet:
Nu er det over, afgjørelsens porte
slog jeg i laas og blir ensom, langt borte.
Han holdt sig unda og fordypet sig i sin diktning, som igjen skjøt nye
veier. Det nye problem i dem er enkeltmennesket i forhold til samfundet,
snart ødelagt av det, snart ødeleggende det, snart i åpen kamp imot det
for å redde sig selv. Bakgrunnen er hans syn på det gamle samfund som
et samfund i opløsning. Prologen til hans realistiske problemdramaer om
enkeltmennesker er det «Rimbrev» han i 1875 skrev til Georg Brandes
og som blev offentliggjort i dennes tidsskrift «Det nittende Aarhundrede»,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
