Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De store diktere - Jonas Lie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
188 DE STORE DIKTERE
over kortbordet; det er scenen med julekassens ankomst og den koleriske
kapteins raseri over regningene; scenen med Inger Johannes første glade
besøk hjemme efter at hun har vært i Kristiania, og scenen hvor hun
kommer hjem efter å ha brutt med Rønnow; det er fogdens besøk midt
i juleslaktningen, og det er Thinkas bryllup. Alle disse scener og de mange
andre er så fortrinlige som mulig, så tidsbestemte, så levende i enhver
detalj, så inderlige og følte i stemningen, så ypperlige i menneskeskildringen.
Også «En Malstrøm» (1884) er lagt noe tilbake i tiden, til femti—
sekstiårenes krisetider, og den har også noe av fjerne tiders stemning, gjen-
nem skildringen av den gamle gård med parken og fiskedammen. Den
forteller om et gammelt og ansett hus” undergang. Allerede den mektige,
tyranniske og fordrukne Mads Foss har hatt store vanskeligheter å kjempe
med, men har reddet sig ved å selge sine døtre, en for en, til gamle
rikinger. Sønnen Johny, «lorden», den karakterløse og elskverdige svindler
fullbyrder så undergangen. Det er en roman med fortreffelige interiører
og karaktertegninger, særlig er billedet av Johny fortrinlig, ikke minst efter
fallitten, — halvt forkommen, litt forloren, men allikevel med anstrøk av
gammel fornemhet.
«Kommandørens Døttre» (1886), Jonas Lies annet mesterverk blandt
romanene, bunner i minner fra Stavern. Mellem denne roman og
den foregående ligger de før nevnte «Otte Fortællinger» (1885), hvorav
de fleste var trykt før. — «Kommandørens Døttre» er igjen en intim fami-
lieroman med den lille by, full av sjømilitære, som bakgrunn. Fortrinlig
er det særegne miljø gjengitt, hele dets preg av konvensjonell militær-
selskapelig tankegang, av flauhet og flathet som det alltid blir når en en-
kelt stand dominerer et lite sted. Bokens livsbillede viser hvordan den
konvensjonelle opdragelse ødelegger en sund og naturlig omgang mellem
unge menn og kvinner. Cecilie er varm, åpen og likefrem, men moren og
den snobbete, ball-opdragede bror, den fortrinlig tegnede Karsten, fore-
holder henne ved alle leiligheter at hun er for fri og innlatende. Det gjør
henne sky, unaturlig, redd for å røbe sine følelser, kold og tilbakeholden
mot den mann hun elsker, og som derved trekker sig helt tilbake. Full-
komment er den gjennemført den langsomme forvandling som foregår med
Cecilie fra en ung livsfrisk skjønnhet til en bitter og besk gammel jomfru.
Romanens annet hovedmotiv inneholdes i Martas, den yngste datters histo-
rie. Morens forsøk på å skille henne fra den hun elsker, pleiesønnen i
huset, den raske sjømann Jan, driver dem til hverandre. Jan går under
med sitt skib, og Marta sitter igjen og skal ha et barn, en uhyrlig skandale
i kommandørens hus. Det må dekkes og skjules og det barn som kunde
ha vært Martas trøst i ulykken, settes ut. — Det er en varm og skjønn og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>