Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De store diktere - Jonas Lie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
JONAS LIE 191
over den opvoksende slekt. Han fant den syk på sinnet, livsudyktig, over-
sivilisert, trett og ufrisk. En særlig uvilje næret han for den kjente type
i tiden, den unge mann som kalte sig kunstner, fordi han var for doven
til å bestille noe. «Niobe» er ujevn, dens slutning med moren, som spren-
ger sig og sine mislykte barn i luften, er ikke sterkt nok tilknyttet bo-
kens menneskeskildring til å overbevise. Men det er en styrke og et alvor
i boken som gir den plastisk storhet og den har megen verdi som et bil-
lede fra nittiårene. j
Efter et mislykket forsøk i skuespillform, «Lystige Koner» (1894), kom
en roman til forsvar for hjemmet, uten åpent angrep, men med tydelig
livstendens. Det er den mørke og alvorlige «Naar Sol gaar ned» (1895),
skildringen av den utro hustru som er på vei til å forgifte og ødelegge
et hjem, og som ektemannen rydder til side for å redde hjemmet for barna.
Det er igjen en bok om livets «onde magter», som må slåes ned for å redde
livet. Det smukkeste i boken er skildringen av bestefaren, den gamle toll-
inspektør og husets eldste datter, Terna. Den gamles kloke og sørgmodige
betraktninger følger alle bokens hendelser; — som det er hans livsaften
der har gitt boken dens navn, er det skjæret fra hans skyfulle solnedgang
som kaster sin stemning over alle dens mennesker og begivenheter.
I «Dyre Rein» (1896) vendte
Lie tilbake til gamle dager, det er 50
en skildring av livet på en soren-
skrivergård; men sammenlignet med
«Familien paa Gilje» virker denne
skildring blek og fattig. Og heller
ikke i de efterfølgende bøker lyk-
tes det Lie å skape nye fengs-
lende skildringer, hans stil blev sta-
dig mere maniert, hans typer gjen-
tas uten lenger å interessere. Efter
folkekomedien, eventyrspillet, «Lin-
delin» (1897), en dramatisering av
eventyret, fulgte den svake roman
«Faste Forland» (1899), om dikter-
geniet som forsøker sig som forret-
ningsmann i småbyen, en selvbe-
kjennende, men allikevel uinteres-
sant fortelling. Og derefter kom det
helt mislykkede skuespill «Wulffie
& Co.» (1900), en avholdstraktat i Jonas Lie. Tegning av Olaf Gulbransson.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
