Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De store diktere - Jonas Lie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
192 DE STORE DIKTERE
dramatisk form. Betydelig og fengslende er derimot den før nevnte roman
«Naar Jerntæppet falder» (1901).
Av Jonas Lies to siste romaner er «Ulfungerne, et Blad af Liden-
skabernes Bog» (1903), en slektshistorie med den gamle umettelige og for-
ferdelige tyrann av en far som midtfigur, en bred, tung, omstendelig og
uinteressant bok. Den siste, «Østenfor Sol, vestenfor Maane og bagom Ba-
bylons Taarn. Streif paa Jagtgebetet» (1905), er med sine innflettede
dyrefabler en beretning om kampen mellem mennesker, om misunnelse
og forfølgelse og geniets endelige seier. Det er en eiendommelig tenkt og
drømt bok, men den dikteriske kraft i utformingen var der ikke lenger.
— — Efter hvert som Jonas Lies forfatterskap skred frem, endredes
hans oprinnelige jevne fortellende stil til en ytterst særpreget, hvor han
i stedet for den fremadskridende fortellende gikk over til den situasjons-
malende. Hvad han nu vilde, var å gjengi hvert enkelt inntrykk i dets
fulle styrke. Beretningen opgir den langsomme utvikling og søker fra den
ene sterke scene til den annen og gjengir bevegelse i disse. I stedet for den
eldre fortellerform som består i gjenfremstilling av tilbakelagte begiven-
heter slik at fortelleren beretter det som er hendt, vil Lie gi oss inntrykk
av det som hender, av nuet, og hans skildring levendegjør i samtidighet
øieblikkets mangeartethet. Han fremdrar derfor det vesentlige i situa-
sjonen, men det kan godt være de små detaljer som ved at de gripes
og fastholdes i nuet, gir det vesentlige. Hvert situasjonsbillede har
sin bestemte avskjæring og tydeliggjøres ved fremhevelse av enkeltheter
som er særskilt karakteristiske i luft, lys og farve. I dette billede hvor
livaktigheten skal opnåes, spiller bevegelsen sin store rolle. Stilen faller
derfor aldri til ro i beretning, hvert ord flytter litt på billedet og med-
Så deler det ved den be-
vegelse det forårsaker,
liv og anskuelighet.
Ord som ikke har den
malende kraft i sig,
undgåes. Karakteris-
tisk er at de alminde-
lige ord som følger re-
plikken — «sa han, for-
talte han, svarte han,»
erstattes med verber
som i forbindelse med
malende tilleggsord
* * [-] Oo
«Elisenfryd», Jonas Lies hus i Stavern. gjengir måten hvorpå
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
