- Project Runeberg -  Illustrert norsk litteraturhistorie / 4. De store diktere /
203

(1934-1935) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De store diktere - Alexander L. Kielland

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ALEXANDER L KIELLAND 203

betydning for ham — Dickens” diktning med dens forening av sosial for-
kynnelse, voldsom angrepslyst, rik menneskeskildring, humor og følsomhet
tiltalte ham fremfor noen annen. Heines lyrikk som han elsket og stadig
citerer, har skjerpet hans medfødte rike sans for ironi. Men under ut-
formingen av stilen har særlig to danske skribenter øvet sin innflytelse —
Søren Kierkegaard og Å
H. C. Andersen. | |
Kiellands beundring
for Kierkegaard er før
omtalt. Den gikk dypt,
langt dypere enn hans
kjennskap og forstå-
else. Det som interes-
serer ham hos Kierke-
gaard er selve liden-
skapen, og de verker
han har hengitt sig til,
er «Enten—Eller» og
«Øieblikket». Han har
selv følt faren i det
estetiske livssyn, og den
lille proverbe «Det hele er ingenting» gir i sin lette stemning et sammen-
støt mellem estetikeren og livet. Men ennu sterkere har Kielland følt
«Øieblikket», — dette voldsomme angrep på statskirken og statsprestene
gikk direkte over i hans eget forfatterskap, — det er her han alltid skri-

Alexander L. Kiellands fødested.

ver under «mesterens øine».

Kielland stod i et sterkt og beveget, men ikke dyptgående forhold
til tidens idéer og tanker. Og det er derfor kanskje ikke så lite karak-
teristisk at den nordiske forfatter som han holdt mest av, og som påvirket
og utviklet hans stil, var H. C. Andersen. Så forskjellige de enn er, er
der allikevel virkelig noe beslektet i deres ytringsform. Andersens ironisk
spøkefulle stil, den måte hvorpå han under den skjelmske og grasiøse
lille morsomhet kan skjule en hvass brodd, har ikke alene gledet Kielland,
men egget hans egen stil. Og virkelig påvirkning er det å spore i den
måte hvorpå Kielland kan lage en morsomhet gjennem motsetninger og
tilslutninger i stilen, slik at hele spøken ligger i den sproglige vending.
P. L. Stavnem har i sin innledning til standardutgaven av Kiellands verker
fremdradd et morsomt eksempel. Det heter i «Slaget ved Waterloo»:
«Fætter Hans spiste ikke meget den Middag. Forelskede Mennesker spiser
ikke meget, og desuden ligte han ikke Kjødkager.» Ganske på samme

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:49:57 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elster/4/0205.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free