- Project Runeberg -  Illustrert norsk litteraturhistorie / 4. De store diktere /
206

(1934-1935) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De store diktere - Alexander L. Kielland

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

206 DE STORE DIKTERE

små av hele det norske samfund — som H. C. Andersen i sine billeder
av hønsegården og andedammen avspeiler sin samtids Danmark.

Og når han var ferdig med byen, flyttet han sin diktning ut til landet
omkring den, som han selv i sine — mange — ledige timer flyktet til
Jæren, til Aarre som var det sted han holdt mest av. Hans naturfølelse
var overordentlig fin og mottagelig, men det var denne ene natur han
holdt av og elsket å skildre. Han visste alt om den, dens vær og vind,
dens lys og farver, og han var ikke bare en følsom skildrer av naturens
stemninger, men en naturiakttager, som kjente dyrenes liv, de forskjellige
arter, særlig fuglene, og hadde lest adskillig om dem. Brehms «Thierleben»
hørte til hans kjæreste bøker.

Hans opvekst var lykkelig og fri — det eneste som plaget ham var
skolen, som han dog slo sig igjennem som en jevnt dyktig og avholdt elev.
I 1867 blev han student og levde et muntert studenterliv uten at tidens
spørsmål ennu i særlig grad synes å ha optatt ham. Universitetet med sitt

trekløver av åndstyranner og reaksjonære moralvoktere — Gisle Johnsen,
Monrad og Lochmann — skulde ikke vekke hans sinn til annet enn mot-
GE — . sigelser. Men selv hans oppo-

sisjonslyst synes ennu ikke å
ha reist sig til handling, selv
om Kristiania-opholdet i still-
het kan ha styrket hans fri-
sinnede tilbøieligheter. Han
hadde lest en del — særlig
Heine og Kierkegaard — og
det er trekk som røber at han
allerede dengang har følt sig
fristet til å forsøke sig som
dikter. Han tok juridicum
(1871), flyttet hjem igjen til
Stavanger, giftet sig og kjøpte
kort efter Malde teglverk som
han drev inntil 1881. Det er
i disse år få tegn til at han
tenkte på noe forfatterskap,
— det er som han har slått
det helt vekk. Men det er
nu han samler og utvikler
sine anskuelser og søker å

Malde teglverk som Kielland eide og drev 1872—1881. sette sig inn i de idéer som

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:49:57 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elster/4/0208.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free