Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De store diktere - Alexander L. Kielland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
210 DE STORE DIKTERE
Det som nu har verdi i boken, er en-
kelte fortrinlige scener og de lyriske
og beskrivende innskudd, — det vid-
underlige fuglekapitel og den — for en
med tilbøielighet for sjøsyke — nesten
uhyggelige virkelighetstro skildring av
postdampskibet i sjø fra Flekkefjord
til Egersund.
Sikrere kunstnerisk samarbeidet,
uten brist og åpning mellem skildring
og tendens, er den lille bok «Else. En
Julefortælling» (1881). Det er en bok
om motsetningene i samfundet, om
godgjørenhetens humbug og hjelpsom-
hetens forgjeves. Det samler sig i den
skildring av julaften i småbyen, som
optar den største del av boken, gri-
pende og usentimental, rørende og rys-
tende og slik at man plutselig ler midt
/Fru Beate Kielland f. Ramsland. F.i Stavanger
27. desbr. 1850, død i Kjøbenhavn 19. mars 1923.
i sørgmodigheten. Det er en bok hvis
riss er dype. Kiellands skildring av de
enkelte mennesker søkte aldri i dybden, han er ingen sjelden og inn-
trengende sjeleskildrer, han visste ingen hemmeligheter om sine mennes-
ker. Men allikevel kan tegningen, helhetsvirkningen, nå dypt og være
ikke alene sterk, men dyp i sin virkning. Det gjelder «Else».
Med sine novelletter hadde Kielland inntatt publikum, og selv om det
var meget urovekkende i «Garman & Worse», hadde ingen kunnet stå sig
mot dens fortellerkunst. Men <«Arbeidsfolk» og «Else» virket oprørende
og skremmende — særlig hadde hans angrep på prestene vakt forargelse.
Han fikk høre at han var ute av stand til å forstå og skildre en religiøs
natur, og han skal ha svart at han nok skulde vise at han kunde frem-
stille et religiøst beveget menneske både med sympati og forståelse. Svaret
skulde være «Skipper Worse» (1882), og romanen blev også opfattet som
en religiøs bok til glede og overraskelse for de tidligere forargede. Om
en av dens hovedpersoner Hans Nilsen Fennefos skrev Lochmann at han
er «det mest fuldendte ideal, som den nyere digtning har frembragt.»
Deri var nu Kielland ikke enig, selv om han virkelig følte meget for
Fennefos. Og «Skipper Worse» er ingen religiøs bok, — den er alt annet
enn from. Når han skildrer Haugianerne med delvis og Fennefos med
megen sympati, er det for å få desto sterkere ram på prestene. Over
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
