Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De store diktere - Alexander L. Kielland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
212 DE STORE DIKTERE
vanskelig for å kla-
re. Og ut fra det
skrev han sine «To
Novelletter fra Dan-
mark» (1882), —
«Trofast» og «Ka-
ren», hundenovellen
om dansk lojalitet
og stemningsnovel-
len om dansk løs-
het, to mønsterno-
veller i stilkunst,
— den første i ond-
skapsfullhet, den
Kiellands nu nedrevne hjem i Stavanger. annen som stem-
ningslyrikk. De vak-
te forbitrelse i Danmark, og de danske har alltid hatt litt vanskelig for
å tilgi Kielland dem.
Efter denne lille, ikke vennlige visitt til danske forhold vendte han til-
bake til de hjemlige, til Stavanger og begynte sitt hovedverk, den store
romantrilogi om familien Løvdahl — «Gift», «Fortuna» og «Sankt Hans
Fest». Romanene bindes sammen ved at en rekke bipersener er felles,
men særlig ved at Abraham Løvdahls utviklingshistorie føres gjennem alle
tre fortellinger og gir grunnstemningen i dem alle. Vi følger Abraham
fra han som dristig skolegutt i «Gift» reiser sig i vrede mot en lærers
skjendige behandling av en vergeløs kamerat, gjennem hans svake og hold-
ningsløse «ideale» svermerier i «Fortuna», inntil han som den ynkelige
pjalt i «Sankt Hans Fest» har forrådt og sveket alt hvad det var av mulig-
heter i ham og må flykte «som en Tyv» fra sine gamle venner. Og felles
for de tre romaner er, at det er hykleriet og løgnen og feigheten og makt-
begjæret som angripes, og den mest typiske forsvarer for alt det Kielland
her vil til livs, er professor Løvdahl, i «Gift» representanten for alle kon-
vensjonelle løgner, uklanderlig og aktet, i «Fortuna» først svindleren, — og
efter å ha ruinert sig selv og andre, bedratt, stjålet, — så hykleren, den
som redder sig ved fromhet og ydmykhet og går sin botsgang i kirken,
støttende sig «til Betlerstaven — alle kunde se den, den var af brunt Rør
med Elfenbenshaandtag.»
Sammenhengen mellem romanene er ikke alltid like sterk. Abraham
Løvdahl er fortrinlig gjennemført. Men Morten Kruse som bare er en
biperson i de to første bøker, er som hovedpersonen i «Sankt Hans Fest»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
