Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Åtti-årene. 1880—1890 - Tiden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
12 ÅTTI-ÅRENE
t
gjennemgå for å bli storby. Men under denne prosess blev tallet på de som
gikk under uhyggelig stort. Derom fortalte bedre enn noe annet den dikt-
ning som adskillige år senere blev diktet av menn som selv hadde stått
midt op i kampen.
Bohem-bevegelsen var bybestemt, den hadde ingen samføling med
landet, den beskjeftiget sig ikke med bøndene og deres liv, den vilde ha
samfundet forandret ene og alene av hensyn til storbyens mennesker. Dens
diktere søkte støtte og tilslutning hos de naturalistiske diktere i de øvrige
nordiske land. I Danmark fikk naturalistene anerkjennelse og støtte hos
Brandes, men de danske diktere som kan henregnes til den naturalistiske
skole er ikke mange og hørte ikke til de betydeligste. Edvard Brandes
støttet retningen, men virker ikke selv som noen utpreget naturalist i sine
klare, kjølige skuespill og sine ypperlige teaterkritiske arbeider. Til na-
turalistene regnes Sophus Schandorph med sine store måtelige romaner og
sine humoristiske noveller, Erik Skram med sin berømte roman «Gertrude
Colbjørnsen» og Karl Gjellerup i sin aller første ungdomsdiktning. J. P.
Jacobsen som dør midt i 80-årene, fikk langt større betydning for 90-årenes
diktning enn for 80-årenes; og Holger Drachmann som snart tilhørte Brandes”
retning, snart stod imot den, var altfor fullblods lyriker til å kunne tilhøre
naturalismen, og hans mest tidsbestemte roman, «Forskrevet» (1890), er
nettop fylt til randen av de brytende urolige stemninger i overgangen mot
90-årene. For øvrig var det i denne tid en stadig økende kulde mellem
norske og danske skribenter, en kulde der sommeren 1890 brøt ut i en
åpen strid som senere aldri har vært helt bilagt.
Naturalistenes store dikter og profet i Norden var August Strindberg
i den periode han bekjente sig til retningen, — markert av verker som
«Röda Rummet», «Giftas» og «Tjånstekvinnans Son», den nordiske na-
turalismes merkeligste verker. Men det varte ikke lenge før Strindberg
søkte sine egne veier, — og han var alltid like vanskelig å ha til partifelle
som å ha til motstander —, og naturalismen brøt i Sverige hurtigere sam-
men enn i noe av de andre nordiske land.
I virkeligheten var Kristiania-bohemen henvist til å kjempe sin kamp
igjennem alene eller ta nederlaget. Til fører fikk den en mann som
virket langt sterkere ved sin personlighet, sin intensitet, sin logiske
evne, sin yderliggåenhet, enn ved noen betydelig kunstnerisk egen-
skap. Han bidrog til å gi retningen dens preg av voldsomt oprør,
av utilhyllet og dristig sannhetsforkynnelse, men også til å forringe
den som kunstnerisk bevegelse, og han endte med å søke midler og
veier, så yderliggående, at til slutt ingen av hans egne feller lenger
fulgte ham.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
