Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Åtti-årene. 1880—1890 - Tiden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIDEN 11
kjennegi at de stod på ny grunn. Med utfordrende og overmodig dristighet
forkynte disse unge menn, hvorav de fleste kom fra regelrette borgerlige
hjem, de nye idéer om frihet i liv, i moral, i religion. De trosset som aldri
før sin by — 80-årene var en typisk Kristiania-bevegelse. De vilde bryte
med alt det før anerkjente, først med dem begynte den endelige forkynnelse
av sannhet og frihet. Det meste av 70-årenes forkynnelse forkastet de som
halvhet. Nu kom det avgjørende brudd, og med det åpnet avgrunnen sig
mellem den frie og uavhengige kunstner og borgersamfundet. Til alle tider
hadde der levd midt i de såkalte velordnede samfund en flokk mennesker
som var hjemløse i dem, som ikke kunde bøie sig efter deres regler, lover
og bestemmelser, som i sin sannhetskjærlighet ikke kunde trelle under
deres hykleri, — menn og kvinner som levde sitt eget liv, herre over sig
selv, over kropp og sjel, idet de bøide sig for de naturmakter som regjerte
dem og ikke søkte å lyve sig fra dem. Det var samfundets hjemløse, bo-
hemene. Nu forlangte de at den nye tid skulde anerkjenne dem, gi dem
rett til å leve sitt liv, rett til å være sannferdige mot sig selv, de frie i
staten, og de skulde vokse sig så mektige i kraft av sin intelligens og sin
lidenskap, at de skulde sprenge statshykleriet og bringe friheten til alle
dem som vilde den. Kampen kulminerte i moralstriden, — kampen for
«fri kjærlighet» — for en sannere, naturligere og friere erkjennelse av
elskovens vesen og for retten til å leve sitt kjærlighetsliv som en selv vilde.
Ekteskapet blev angrepet som samfundets mest umoralske institusjon, et
lummert hykleri, et vev av usedelighet og løgn.
80-årenes kamp strakte sig langt inn i 90-årene og, den er tatt op igjen
i våre dager — omenn på andre premisser. Motsetningen mellem bohemen
og det borgerlige samfund var uforsonlig. Parolen var at man måtte bryte
alle de bånd som bandt, — blandt bohemens bud hørte at man hadde ikke
hjem, ikke familie, ikke religion, intet av det som kunde gi et menneske
preg av borgerlighet. Den frie og uavhengige kjønnsmoral skulde løse alle
bånd og gi livet dets rikdom på oplevelser. Mot denne utfordring reiste
det borgerlige samfund sig med all sin seige styrke, — veldig støttet av
Bjørnsons forkynnelse. Slynget bohemen samfundet sin forakt i ansiktet,
stengte til gjengjeld samfundet alle sine dører og lot bohemen stå utenfor.
Det var i kampen fra bohemens side så megen oprørsstemning, så megen
offervilje og glød, og fra samfundets side så megen seighet og gammel
nedarvet styrke, den verget for verdier så dyrebare og tradisjonsrike for
mange mennesker, at kampen rent menneskelig kom til å koste overmåte
meget. Som i all slik kamp gikk der megen god ungdom under, både i
80-årene og i første halvdel av 90-årene. Det gjorde det ikke bedre at
byen var så liten, 80-årene hører med til den prosess Kristiania måtte
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
