Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Åtti-årene. 1880—1890 - Hans Jæger - Christian Krohg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
18 ÅTTI-ÄRENE
skrift. Den er forferdende å lese, avskyelig like til dens irriterende orto-
grafi, men man kan ikke fornekte ektheten av den lidelse som er i den.
De senere deler «Bekjendelser» og «Fængsel og Fortvilelse» (Paris 1902)
foreligger bare trykt som manuskript. Hans siste arbeide blev «Anar-
kismens Bibel». Han døde våren 1910.
Hans Jægers bøker blev ikke de
eneste som blev beslaglagt i disse år.
Også Christian Krohg måtte opleve
at hans roman «Albertine» blev
gjenstand for myndighetens omsorg.
Christian Krohg (1852—1925)
stod ved siden av Hans Jæger som
en av 80-årenes mest innflytelsesrike
personligheter. Men han var det, i
motsetning til Jæger, i kraft av sin
mektige kunstnerbegavelse. Størst
som kunstner var han naturligvis
som maler, overlegen ved sin kraft
Christian Krohg. F. i Oslo 13. aug. 1852, og djervhet, sin kunsts bredde og
d. 16. okt. 1925. , ;
livsfylde og sin forms mesterskap.
Ingen tendensretning overvant ham eller endret ham, han var og blev sig
selv, og har i sin kunst, en dyp og rik virkelighetskunst, bare utfoldet
sin egen natur.
Men også blandt tidens skribenter fikk han en overveldende innflytelse,
først og fremst ved sin allsidige personlighets kraft, men også gjennem sitt
talent som skribent. Han var en fortrinlig journalist, og hans intervjuer,
rammende i sin karakteristikk, hører til de ypperste av den art som er
skrevet på norsk. Hans skisser og noveller inneholder fortrinlige ting.
I novellesamlingen «Dissonantser» (1906) finnes således en så fin skildring
av et guttesinn som «Sisten». Fra 1886 begynte han å utgi bohembladet
«Impressionisten», hvorav der kom ni nummer på 31% år.
Som skribent er hans hovedverk romanen «Albertine» (1886), et vold-
somt og med klok beregning ført angrep på Kristiania sedelighetspoliti.
Som polemiker lot Krohg sig aldri hemme av noen teori, han tjente da
hverken naturalismen eller determinismen, men var bare optatt av angrepet.
I all sin polemikk har han hevdet at kunsten måtte tjene livet, stride for
idéer, den som alt annet. Han kom her i kamp med Fritz Thaulow, som
med stor dyktighet kjempet for sin kunstopfatning — at kunsten hadde sitt
formål i sig selv, så tjente den nok også livet på sin måte.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
