- Project Runeberg -  Illustrert norsk litteraturhistorie / 5. Åtti- og nittiårene /
20

(1934-1935) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Åtti-årene. 1880—1890 - Arne Garborg

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

20 ÄÅTTI-ÅRENE

Garborgs fødested på Jæren. I forgrunnen sitter Garborgs mor.

gransker skriften. Og stundom kunde himmelen — det einaste ljose —
synke ned over jorden, så alt blev angst og mørke.

Det er denne verden, denne natur, dette land og denne himmel, denne
befolkning som danner bakgrunnen for Garborgs diktning, for hans utvik-
ling som personlighet og dikter. Den gir i sitt billede motsetningene i hans
sinn, det lukkede og det vidtskuende, det kritisk prøvende og det himmel-
lengtende. Det er også med ham slik, at himmelen — «den hev ein for
Augo kor ein gjeng.» Det er med religiøse spørsmål han har kjempet hele
sitt liv, under stadig skiftende former. Hans barndoms grå land var knuget
av angst, sprengt av uro og higen — under en veldig jagende himmel.
Og angsten blev i hans liv hans diktnings dypeste kilde. Den jog ham
fra standpunkt til standpunkt, ikke i rundreise som Bjørnson sa om ham,
men alltid i lengsel mot det som kunde møte og bekjempe angsten. Han
måtte uavlatelig i sitt liv og i sin diktning tilbake til sin barndoms grå
land, hvor angsten første gang var vakt i hans sinn. Engang var han flyktet
fra dette hjem, hvor den religiøse følelse var fortvilelse til døden, og han
flyktet fra troen med. Og han bekjente med den sterke sannhetstrang som
alltid brant i ham, sitt brudd med barndomstroen og sin uvilje mot den
moral, som hadde denne tro som forutsetning. I hele sin første diktning
fra «Ein Fritenkjar» til «Hjaa ho Mor» sier han sig løs fra det arme grå
land og sin barndoms angstfulle tro.

Men hvor langt han søkte bort, hadde han en urolig og skyjaget
himmel over sig, og hvor meget han erklærte sig for fritenker, levde den

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:50:06 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elster/5/0022.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free