Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Åtti-årene. 1880—1890 - Arne Garborg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
30 AÅTTIÄARENE
innover spiritismens ver-
den; men han var ikke
blitt der, hadde ikke
engang følt fristelse til
det, hans skeptisisme,
hans alltid våkne kri-
tikk — og hans humor
— hadde hjulpet ham.
Hvor sjelepint og sinns-
oprørt han enn var —
han var ikke av dem
som gav sig over. Og
ennu mindre følte ban
trang til å vende til-
bake til kirken og kaste
sig i dens armer. Han
forstod selv han hadde
ennu lenge igjen å søke.
Garborgs sommerhus «Knudahei» på Jæren. Tilhører nu
Time kommune. Hans neste bok
«Trætte Mænd» (1891)
er derfor ingen selvbekjennelsens bok. Ganske visst lever under den hans
egen sjælestrid, hans erfaringer fra den tid han droges mot mystikken,
tider, da tretthet holdt på å overmanne ham også, hele den personlige
krise han gjennemlevet. Men «Trætte Mænd» forteller om den som ikke
eide makt og styrke nok til å kjempe sig gjennem striden, om dem som
gav sig over i tretthet. Og til dem hørte ikke Garborg.
Men «Trætte Mænd» viser Garborgs lykkelige befrielse fra natural-
ismen. Hans form nærmer sig her prosalyrikken, og overensstemmende med
det utpregede by-emne valgte han å skrive sin bok på et klart velformet
riksmål. Boken er sterk i sin synske evne til å følge et sinns fortapelse i
mystikken og trette svermerier. Men under klinger hele tiden en tone av
ironi, av humor.
«Trætte Mænd» fortalte om år som ikke hadde vært gode for Gar-
borg. Et tungt sinn hadde han alltid eiet, et selvreflekterende, ofte selv-
pinende sinn, og uro og angst og tvil herjet ham som ingensinne. Men hans
diktning vokste sig stor og sterk i kampen. Hans kritikk, hans sinns virke-
lighetssans, hans humor reddet ham og holdt ham klar og kold, opreist i
lidelsen. I denne sinnets stemning skriver han boken om sin barndom,
den første bok om slekten Höve som skulde beskjeftige ham så lenge og
så dypt. Han forlater med denne bok byen og vender tilbake til sin barn-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
