Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Åtti-årene. 1880—1890 - Gabriel Finne
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
GABRIEL FINNE 69
evne til å få diktningens mennesker
til å leve sitt eget liv, han var uten
opfinnsomhet, han gjentok stadig sig
selv, og noen evne til virkelig å for-
dype sig i menneskesinnene eide han
heller ikke. Men han kan ha kraft
i skildringen av situasjoner, også en
styrke i fremstillingen av lidelsen.
Egentlig er det bare en enkelt av
hans fortellinger som man kan søke
tilbake til av mere enn litteraturhisto-
riske grunner. Også denne bok, «Dok-
tor Wangs Børn», har vel så megen
verdi som tidsdokument som men-
neskeskildring. Kunstnerisk sikrest
virker den lille enakter «Uglen».
Efter å ha offentliggjort en liten
novelle «En Tviler» (1885) i «Ber-
gensposten» kom i 1889 hans første
bok «Filosofen». Det er en beret-
Gabriel Finne, f. i. Bergen 10. febr. 1866,
d. i Oslo 3. juli 1899.
ning om den fattige, forkomne aka-
demiske proletar i Kristiania, en
kraftig, men ytterst usikkert skrevet skildring. Nær inntil denne fortel-
ling, delvis bestående av et stykke som var utelatt av den, står «Unge
Syndere» (1891), en svak og ujevn og ukunstnerisk novellesamling. Den
vakte i den grad forargelse at forlaget gjorde et lumpent forsøk på å
stanse bokens salg. Men mellem «Filosofen» og novellene ligger den
bok som skaffet Finne et navn, en rystende og alvorlig og brutalt skre-
vet roman, «Doktor Wangs Børn» (1890). Denne skildring av det for-
ferdende doktorhjem, av disse to foreldre som er brutale og hysteriske
til det abnorme, denne fremstilling av den lange rekke lidelser som
kalles barndommen, den virker ved sin voldsomhet i følelsen og sin
kraft i fremstillingen. Heller ikke «Doktor Wangs Børn» er kunstnerisk
gjennemarbeidet, den savner perspektiv, avstand mellem kunstneren og
personene. Men barnas lidelse, barneårenes redsel som forfølger dem efter
at de er blitt voksne og ødelegger deres liv, alt det er gjennemlevd og
gjennemlidt.
Efter et mislykket skuespill «Konny» kom en roman «To Damer»
(1891) i naturalismens stil, trettende i sin bredde, irriterende ved sin
ukunstneriske stil, svak i karakterskildringen. Nettop i denne tid blev
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
